2FFA 2019-2020
Nordkappmuseet
De første bosettinger i Finnmark
 |
| Når kom de første menneske til Finnmarkskysten og hva levde de av? |
De første
menneskene kom til Finnmark for cirka 11500 år siden og bosatte seg i Øst-Finnmark inni Varangerfjorden nært
Kirkenes. Dette var en av de første områdene som ble isfritt etter siste istid. Da kom også de
første menneskene vandrende i store grupper med samme formål og identitet til
dette området. Det antas at de
første menneskene kom østfra. Menneskene kom mest sannsynlig til Finnmark for å
finne nye landområder og ressurser. Og det fant de. Vi antar at de første
menneskene som slo seg ned langs kysten levde av jakt, fiske og reinsdyr. Vi
kan si at de
første menneskene levde i et høste- og jakt samfunn, der de også plukket
forskjellige typer bær og sopp etter årstidene. Klærne de hadde var laget av
dyreskinn, våpnene de brukte var laget av stein, treverk og bein. En grunn for at de jaktet på rein var nok at
de kunne lage varme klær av reinskinnene. De kunne bruke beinene til å lage
redskaper av.
Det antas at
disse menneskene levde i et sosialt fellesskap og at kjønnsrollene var godt
fordelt. Det var mest sannsynlig at kvinnene plukket urter og bær, lagde mat,
stelte barna, sydde og vasket. Mennene bygde og dro på jakt for det meste i
denne tiden. Man kan også forestille seg at kjønnsrollene på denne tiden var
liten. Arbeidsfordelingen var veldig likt fordelt, alle måtte jobbe for å finne
mat til stammen sin, og både barn og kvinnene måtte hjelpe til å bygge, jakte
og lage mat. En typisk boplass var er en stort sirkelformet telt av skinn, med
kjøkken, verksted, soveplass, og bål (Nordkappmuseets utstillinger).
2FFA 2018-2019
2FFA frakter ei utgått seinot til Carl Stahl for videre resirkulering. Hva har skjedd videre?
Nordkappmuseet. Elevene undersøker:
Hvordan har fiskeriene påvirket bosetningene gjennom tidene?
Hvordan har fiskeredskaper endret seg gjennom tidene?
Fiskeriene før og nå. Hva er de største endringene?
HMS utvikling gjennom tidene
 |
| Fra fiskarbonde til heltidsfisker. Sentralisering og modernisering. Veien til velferdssamfunnet |
Kulturforståelse
Vi på fisk og fangst ved Nordkapp videregående skole var på
besøk på Nordkappmuseet. Her fikk vi i oppgave å finne de viktigste verdiene,
kunnskapene og ferdighetene som har blitt ført videre i generasjoner til dagens
fiskeri. Verdier som høsting av ressurser, godt sjømannskap og yrkesstolthet er
viktige verdier som vi har fått videreført. Kunnskaper og ferdigheter som navigasjon,
knuter, hvordan man skal konservere fisken for lengre holdbarhet og hvordan man
behandler råvarene har vært viktig for å få den beste kvaliteten på fisken.
 |
| Asgeir forklarer snurrevad prinsippet. |
"Fesk og potedes"
"Kultur er de verdier, kunnskaper og ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon i noe forandret form".
FORTELL OM PRAKSISEN DIN
1.Bruk bildene til å fortelle om dine oppgaver om bord, hva slags fortøy fisket du fra, hva slags redskaper brukte dere, hva slags fisk fikk dere, hvor lenge var du om bord og hvor mye fisk tok dere opp.
2. Helt siden de første menneskene bosatte seg langs Finnmarkskysten har fiske vært viktigste næringsvei. Kan du fortelle litt om hvordan fisket har endret seg over tid og hva vi har lært av foreldre og besteforeldre (kunnskaper om bruk av redskaper og om fiskefelt, ferdigheter med å bøte garn, verdier som yrkesstolthet osv.)
3.Hvilke verdier, kunnskaper og ferdigheter kan du videreføre til neste generasjon( dine barn og andre ungdommer)?
4.For at kystfiske i framtiden skal være vår viktigste næring, trenger vi et fiskerikt hav og et rent hav. Næringen er truet av at store menger plast og fiskeutstyr havner i havet? Hvordan kan du bidra til å sikre en god og tradisjonsrik fremtid for de neste generasjoner?
Når vi ikke sto ute på dekk og jobbet gikk tiden mye bort i spising, skit prat og kaffedrikking.
Fiskeri er noe som har vært langs kysten i århundrer, men det har skjedd store endringer i både båter og bruk siden våre besteforeldre dro på havet for første gang. Hvis man reiser 100 år tilbake i tid og ser på f.eks. lofotfiske så kan man se at båtene ikke var like store som i dag og at det var mange flere båter. Dette bildet er tatt på tidlig 1900-tallet da flere og flere fikk båter som ble drevet av motorkraft. Det er ikke så mange år man må reise tilbake i tid etter det her for å finne sjøfolk som rodde ut på havet for å dra garn og lina. På denne tiden var kysten sterkt preget av fiskeri, og det var normalt og bli sjømann allerede i tidlig alder. Vi i dag kan takke våre besteforeldre for mye av den kunnskapen vi har i dag når det kommer til fiskeri. Det var de som måtte prøve seg frem for å finne nye fiskefelt og dette uten de hjelpemidlene vi har i dag.
Man kan trygt si at det var mye tyngre å være sjømann i gamle dager, da mesteparten av arbeidet ble gjort for hånd.
Det man kan si om fiskeri er at det går i generasjoner. Hvis faren din var fisker så var det normalt å følge i hans fotspor, og da gikk kunnskapene videre fra far til sønn, og sånn fortsetter det fortsatt i dag. Man har mye å lære av gamle fiskere, både når det kommer til arbeidsmoral og yrkesstolthet, og dette er noe jeg er stolt av å være en del av.
Skrevet av Villum
Linker :
Fiskeredskaper og annet søppel havner i Barentshavet
Søker fiskebåter for søppelsamling
3.Hvilke verdier, kunnskaper og ferdigheter kan du videreføre til neste generasjon( dine barn og andre ungdommer)?
4.For at kystfiske i framtiden skal være vår viktigste næring, trenger vi et fiskerikt hav og et rent hav. Næringen er truet av at store menger plast og fiskeutstyr havner i havet? Hvordan kan du bidra til å sikre en god og tradisjonsrik fremtid for de neste generasjoner?
Praksis om bord på Finnmarksfisk
For ett par uker
siden hadde vi 2 uker praksis ombord på skole båten «Finnmarksfisk» med
seigarn. Vi var en hel klasse med ganske mange elever, så man byttet på
arbeidsoppgavene fra dag til dag, sånn at alle skulle lære litt av alt. Min
jobb var for det meste å stå med renna hvor garnet kommer inn og tine garn. Jeg
sto også ett par dager bake i hekken og greide garna nedi bingen i lag med
Kristian den ene dagen og Nay den andre.
Når vi var ferdig med å ta inn garna, gjorde vi bruket klart til setting igjen.
Etter setting startet vi med sløying av dagens fangst. Da var det mange som var
i arbeid, noen sto og sløyde mens andre rensket fisken for innvoller og noen
arbeidet med sorteringen av fisken i forskjellige kar. Det var veldig variert
fangst under disse 2 ukene, både i fangst og fisk, vi fikk ikke store mengder
fisk hver dag, men det ble ett par hundre kilo noen dager. Vi fikk torsk, sei,
hysa, brosma, kveite og uer. Noen dager var det mest torsk, andre dager sei, og
de dagene vi var uheldig var det mest uer, som er en fisk som kan være litt
vrien å få ut av garnene. Når vi ikke sto ute på dekk og jobbet gikk tiden mye bort i spising, skit prat og kaffedrikking.
Fiskeri er noe som har vært langs kysten i århundrer, men det har skjedd store endringer i både båter og bruk siden våre besteforeldre dro på havet for første gang. Hvis man reiser 100 år tilbake i tid og ser på f.eks. lofotfiske så kan man se at båtene ikke var like store som i dag og at det var mange flere båter. Dette bildet er tatt på tidlig 1900-tallet da flere og flere fikk båter som ble drevet av motorkraft. Det er ikke så mange år man må reise tilbake i tid etter det her for å finne sjøfolk som rodde ut på havet for å dra garn og lina. På denne tiden var kysten sterkt preget av fiskeri, og det var normalt og bli sjømann allerede i tidlig alder. Vi i dag kan takke våre besteforeldre for mye av den kunnskapen vi har i dag når det kommer til fiskeri. Det var de som måtte prøve seg frem for å finne nye fiskefelt og dette uten de hjelpemidlene vi har i dag.
Man kan trygt si at det var mye tyngre å være sjømann i gamle dager, da mesteparten av arbeidet ble gjort for hånd.
Det man kan si om fiskeri er at det går i generasjoner. Hvis faren din var fisker så var det normalt å følge i hans fotspor, og da gikk kunnskapene videre fra far til sønn, og sånn fortsetter det fortsatt i dag. Man har mye å lære av gamle fiskere, både når det kommer til arbeidsmoral og yrkesstolthet, og dette er noe jeg er stolt av å være en del av.
Skrevet av Villum
Linker :
Fiskeredskaper og annet søppel havner i Barentshavet
Søker fiskebåter for søppelsamling
 |
Her ser vi Nay som står og bløgger. Han er en positiv og
flink gutt.
|
 |
Her står klassen samlet framfor rorhuset på båten på tur til
land.
|
 |
Her ligger vi ved
Storbukt fiskebruk «Stofi» og leverer den lille fangsten vi fikk.
|
 |
| Her møter vi på en båt fra Måsøy Kommune, Voldnes. En fin og god fiskebåt som fisker med snurrevad. I bakgrunnen ser vi Kamøyfjorden og Helneset nærmest. |
 |
| Mat må man ha. Her er vi på tur på land og tar oss en matbit mens vi går. |
 |
Her er vi i halinga, dårlig med fesk, men humøret på topp.
|
 |
Førstedagen på båten, da må det rigges. Asgeir improviserer
når vi skal feste boltene.
|
 |
| Her kommer vi til kai ved skolens kaianlegg |
 |
| Her ligger «Frantsen Junior» til kai i Ålesund. To av elevene i klassen, Martin og Erling var om bord der i en uke. |
 |
| De har fått fisk i nota og her pumpes makrellen ombord i båten. |
 |
| Her kommer fesken om bord i båten i god fart og blir fordelt i lasterom. |
 |
| Nå losser de makrellen de fikk tidligere. |
På tur til feltet med M/s Stormfugelen.
 |
| M/s Stormfugelen på tur opp til Forsøl. Fra min utplassering på Røstjenta Viktor |
1.Bruk bildene til å fortelle
om dine oppgaver om bord, hva slags fortøy fisket du fra, hva slags redskaper
brukte dere, hva slags fisk fikk dere, hvor lenge var du om bord og hvor mye
fisk tok dere opp.
Jeg var om bord på en båt som
heter Røstjenta som hører til på Spildra i Kvænangen kommune. Denne båten
fisker fra min hjemplass, Sørvær på Sørøya. Den er 49 fot. Oppgavene mine om
bord var forskjellige. Som redskap brukte vi line. Vi fisket med noe som heter
worm-line, dette er tynn nylonline som blir brukt for forskjellige fisketyper,
for eksempel hyse og torsk. Grunnen til at denne line typen blir brukt er fordi
den kan brukes på. Man kan plassere den på forskjellige dybder i havet ved at
man knyter enten stein eller flyteelementer på linen, for å bestemme hvor høyt
den skal ligge i havet. Mine oppgaver var å bære stamper om bord, koke kaffe på
uttur, rigge båten klar på dekk til arbeid, plukke om bord stauren når vi kom
til plassen bruket var, bløgge, sløye. Når vi var ferdig å drage spylte vi ned
båten og gjorde klar til å sette nytt bruk. Etter dette gikk vi på land og
leverte fangsten. Det siste vi gjorde var å hive stampene med det gamle bruket
opp på kaien. Jeg var med denne båten i 2 uker. Første uken fisket vi hyse. Det
var ikke så mye hyse som vi hadde håpet på, vi fikk ca 4-5 tonn på de dagene.
Den andre uken fisket vi etter kveite. Dette er en fisk det er mye høyere pris
på, så man trenger ikke like mye for å få fortjeneste. Vi fisket ca 1 tonn på
denne uken. Den største kveita var på 90kg. Andre fisker vi fikk, såkalt mix,
var torsk, brosme, steinbit, lange og uer.
2. Helt siden de første
menneskene bosatte seg langs Finnmarkskysten har fiske vært viktigste
næringsvei. Kan du fortelle litt om hvordan fisket har endret seg over tid og
hva vi har lært av foreldre og besteforeldre (kunnskaper om bruk av redskaper
og om fiskefelt, ferdigheter med å bøte garn, verdier som yrkesstolthet
osv.)
Fiskeriet har endret seg på
mange måter. Det har kommet forskjellige redskaper, før var det nesten bare
garn og linefiske. Dette er såkalte passive redskaper. I dag har vi flere
aktive redskaper, for eksempel snurrevad, ringnot og trål. Dette er mer
effektive fiskemetoder, men det krever litt mer fra båten. På lin-fiske før
hadde man noe som het egner hus på båten, da man egnet linen på havet. I dag
har man egne-buer med egnere som gjør klart bruket. En annen ting er at man
trekker ikke bruket opp for hand, noe man gjorde med garn og line før i tiden.
Man har noe man kaller for en haler nå. Dette er selvsagt mye lettere enn å
hale det opp for hand. Noe man har tatt vare på fra er fiskeplasser, hvor man
kan få hvilken fisk. Når jeg var på utplasseringen var vi på forskjellige
plasser når vi fisket hyse og kveite, fordi disse fiskene ikke er på samme
plass. Grunnen til at fiskerne vet dette er fordi det er testet ut i mange år,
og fiskerne går sammen og forteller hvor de har fått hva. På grunn av dette har
de fått kartlagt sånn ca hvor på fiskefeltene man får hva. Yrkesstolthet er
også noe som er en sterk påvirkning i fiskeryrket. Man skal være stolt og
hardtarbeidende, ikke sluntre unna. Man skal være best mulig når man er en
fisker. En annen ting som går igjen når man jobber på havet, og det er
kameratskap. Det har vært i alle år at fiskere hjelper hverandre i nødsituasjoner
og andre tilfeller. Om man mangler en mann, er det hele tiden en som kan steppe
inn og hjelpe til. På Sørvær har det også vært tradisjon at fiskerne drar på
julebord i lag. Knuter er og en kunnskap som har blitt sendt videre i
generasjoner. Hvilke knuter som skal brukes når og hvor.
3.Hvilke verdier, kunnskaper
og ferdigheter kan du videreføre til neste generasjon (dine barn og andre
ungdommer)?
Verdier, kunnskaper og
ferdigheter er viktige for å beholde det gode man har plukket opp, og videreutvikle
det man allerede har.
Verdier jeg vil videreføre
til mine barn og neste generasjons fiskere er kameratskapet man opplever når
man jobber på en båt. Følelsen av å være en del av et mannskap. Måten man lærer
bort til nye fiskere hvordan ting skal gjøres. Det er vanlig om bord på båten
at alle skøyer og terger hverandre. Om man skal bo så trangt som man gjør på en
båt må det være god stemning blant mannskapet.
Kunnskaper og ferdigheter jeg
ville ført videre er hvor man får hvilken fisk. Lære bort hvilke fiskefelt man
får fisk på de forskjellige årstidene. Noe jeg lærte om bord på Røstjenta var
at jeg hadde hele tiden holdt kniven «feil» når jeg sløyer. Jeg holdt ikke
kniven feil, men snudde kniven i hånden når jeg sprettet fisken. En om bord
lærte meg hvordan man sprettet uten å snu kniven. Da jeg ble vant til denne
teknikken trengte jeg å anstrenge meg mye mindre, og lot kniven gjøre alt
arbeidet.
Siden fiskeriet har utviklet
seg så mye over tiden, har de også klart å gjøre det tryggere. Dødstallene er lavere
enn de var før. Dette er på grunn av at de har sett hvor det har gått galt, og
luket ut de feilene for å redusere sjansen for en ulykke. For eksempel, de
fleste båtene har påbud med hjelm når de losser båtene. Dette er fordi det har
tidligere vært tilfeller at stroppene de bruker til å heise opp kontainerne har
røket, og folk, enten om bord i båten eller på land har fått disse i hodet. Det
er også krav om å ha godkjent redningsdrakt og redningsflåte om bord. Dette er
for nødstilfeller som forlis eller båtbrann. Alle som jobber på havet skal ha
vært på sikkerhets kurs, der de lærer hvordan man skal takle forskjellige
situasjoner.
4.For at kystfiske i framtiden skal være vår viktigste næring, trenger vi et
fiskerikt hav og et rent hav. Næringen er truet av at store menger plast
og fiskeutstyr havner i havet? Hvordan kan du bidra til å sikre en god og
tradisjonsrik fremtid for de neste generasjoner?
Forsøpling har vært et stort
problem blant fiskere. Søppel fra båter har havnet på havet og blitt skyldt i
land. Det har skjedd mye når det gjelder mange av fiskerne jeg vet om. Før var
det normalt å kaste for eksempel ødelagte hansker, oljeklær og diverse ting på
havet. Men på det siste årene har det blitt et annet syn på dette. De båtene
jeg har vært med har sagt at tidligere har de kastet dette på sjøen, men nå tar
det vare på alt, lagrer det i en stamp eller en pose på dekk og kaster det på
land når man tømmer båten for bruk. Dette er en god utvikling, det er flere som
begynner å kaste all søppel på land.
Nå har også flere båter blitt
en del av oljeverns beredskapet langs kysten. Det vil si at om det skulle skje
et uhell der det blir mye oljesøl, er det fiskebåter som er klar til å rykke
ut.Å benytte fiskeflåten og fiskernes unike kompetanse om arbeid i tung sjø, og
om lokale vær og strømforhold, er både lønnsomt og effektivt.
2FFA utforsker sporene etter de første menneskene på Magerøya på Nordkappmuseet
 |
Når kom de første menneskene til Finnmark og hvor finner vi de de første boplassene.Det antas at de første menneskene kom østfra. Hva tror du kunne ha vært deres opprinnelsessted og hvilket språk tror du de snakket? Hvorfor tror du de kom til Finnmark?Det antas at de kunne bo her bare på sommeren. Hvordan kunne deres boplass se ut. Hvor kunne de ta veien på vinterstid?Hva levde de første menneskene av? Hva tror du de lagde klar og redskaper av?
|
1
 |
| Kunne det første mennesket på Magerøya se slik ut? |
 |
| Beskriv hvordan du tror en hverdag kunne se ut for de første menneskene som bosatte seg på Finnmarkskysten (samhold, regler, sosiale normer, kjønnsroller, arbeidsfordeling osv) |
Klikk på linker: Vant sølv i nasjonalt mesterskap
Forretningsplan
Skoleåret 2007/2008
Honningsvåg desember 2007
Vi gir deg ekte og verdifulle opplevelser,
som du sent vil glemme!
Organisasjonsnummer: 982 242 711
INNHOLDSFORTEGNELSE
Sammendrag………………………………...……………………………….…..s.3
1. FORRETNIGSIDÉ……………………………………………………………...s. 3
2. ORGANISERING AV BEDRIFTEN…………………………………………s. 3
Ansvarsområder i bedriften………………………………………………………….s. 4
Bedriftenes nettverk…………………………………………………………………s. 4
3. PRODUKT/ TJENESTE………………………………………………………..s. 4-5
Produksjonen av produktet/tjenesten ……………………………….........................s. 5
4. MARKED………………………………………………………………………..s. 5
Kundene……………………………………………………………………………..s. 5
De viktigste kjøpskriteriene…………………………………………………………s. 5
Geografisk område produktet/tjenesten tilbys i…………………………………….. s. 6
Markedets størrelse…………………………………………………………………s. 6
Markedsundersøkelse på produkt ……………………………………………...……s. 6
Markedsundersøkelse på pris………………………………………………………..s. 6
Fremtidig marked……………………………………………………………………s. 7
De største konkurrentene i markedet………………………………………………..s. 7
SOFT-analyse ………………………………………………………………………s. 8
5.MARKEDFØRINGSTILTAK –MARKEDSPLAN…………………………...s. 8
6. ØKONOMI………………………………………………………………………s. 8
Produktkalkyle ……………………………………………………….......................s. 8
Salgsbudsjett ……………………..…………………………………………………s. 9
Driftsbudsjett Get to Know Honningsvåg ub 2007/2008 ………………….............s. 9-10
7.KAPITALBEHOV OG FINANSIERING……………………………………...s. 10
Disponering av resultat……………………………………………………………s.10
8. FREMDRIFTSPLAN …………………………………………………………..s. 10
9. OPPSUMMERT FORRETNINGSPLAN…………………………………… s. 11
Vedlegg: Spørreundersøkelse norsk/engelsk/tysk og resultatene
SAMMENDRAG
|
Vi er fire elever på allmennfaglig studieretning og påbygning som har valgt studieretningsfaget etablering og drift ved Nordkapp maritime fagskole og videregårende skole. I Nordkapp kommune satses det på reiseliv og er en av de viktigste næringene i kommunen. Vi ønsket å skape et nytt og spennende reiselivsprodukt for hurtigruteturistene som ikke drar på Nordkapp, og derfor etablerte vi Get to Know Honningsvåg ub.
|
1. FORRETNINGSIDÉ
|
Vi ønsker å gi hurtigruteturistene, som ikke benytter seg av Nordkapputflukten, verdifulle opplevelser i Honningsvåg. Vi tilbyr nære og spennende aktiviteter i vårt nærmiljø til alle årstider som gir en smakebit av vår kultur og levesett sammen med lokalbefolkningen. Vi legger vekt på personlig service og vi vil gjøre alt for at våre gjester skal trives. Våre miljøbaserte aktiviteter er med på å bidra til et fremtidsrettet og bærekraftig reiseliv.
|
Geografisk område produktet/tjenesten tilbys i
|
Nordkapp kommune – Honningsvåg.
|
Markedets størrelse
|
A-kunder: 44.000 hurtigruteturister
|
B-kunder: 52.000 cruiseturister
|
C-kunder: 60.000 Bussturister
|
Markedsundersøkelse på produkt
|
For å finne ut om det var marked for aktivitetene vi ville tilby, foretok vi en spørreundersøkelse både på Nordkapp og i Honningsvåg. Vi spurte i alt 91 hurtigruteturister. Turistene som deltok i undersøkelsen er representert fra mange land; USA, England, Nederland, Australia, Japan, Sveits, Tyskland og Norge.
Vi oversatte spørreundersøkelsene både til tysk og engelsk, noe som inngikk i et tverrfaglig samarbeid i fagene norsk, tysk og engelsk.
Resultatet av denne undersøkelsen viser at over 50 hurtigruteturister av totalt 91 fra ulike land kunne tenke seg å være med på aktivitetene vi ville tilby.
Under forskningsdagene i september 2007, presenterte vi resultatene av spørreundersøkelsen på vår stand. Vi fikk anledning til å vise frem vårt produkt til ulike reiselivsaktører og til befolkningen og næringslivet i vår kommune, og da fikk vi mange gode tilbakemeldinger, noe som oppmuntret oss til å fortsette.
|
Markedsundersøkelse på pris
|
For å finne prisene på aktivitetene, foretok vi en grundig undersøkelse på internett over liknende produkt på ulike steder i Norge. Vi la oss på et gjennomsnitt og regnet ut alle kostnadene som vi ville få. Deretter satte vi en pris som vi synes er overkommelig, og som vi vil tjene på.
Prisen per person per aktivitet ligger mellom kr. 150,- til kr. 400,-
|
Fremtidig marked
|
Regjeringen, Innovasjon Norge og politikerne tror at etterspørselen etter verdifulle opplevelser - det nære og det ekte - vil øke i tiden framover da dette er en trend som lenge har vært dominerende i Europa. Siden ingen av våre aktiviteter innebærer transportmidler eller andre forurensende fremkomstmidler bidrar vi også til å skape både verdifulle opplevelser og et bærekraftig reiseliv.
Vårt konsept har et utviklingspotensiale til å kunne gjelde for destinasjoner over hele Finnmark, for eksempel: ”Get to Know Hammerfest”. I markedsføringen – nasjonalt og internasjonalt - vil bedriften profilere seg som ”Get to Know Finnmark”. Bedriften vil kunne ekspandere i Finnmark og etablerer nye bedrifter/avdelinger som er lokaltilpasset, og synliggjør sin egenart og tilhørighet i tilknytning til den særegne profilen. Dette vil øke kjennskapen til Finnmarks kultur, historie og levesett. Det gir igjen et mer realistisk inntrykk av Finnmark, og hvordan vi lever og bor her. Slik skaper vi lønnsomhet, flere arbeidsplasser, økt optimisme og stolthet over eget fylke.
|
De største konkurrentene i markedet
|
Vi undersøkte om det var andre aktører i markedet som hadde liknende produkter, og som kunne være en trussel for vår bedrift. Vi fant ut de andre aktørene som vi kunne sammenligne oss med, hadde et annet produktkonsept, eks. kongekrabbesafari, fjellrypejakt, havrafting, snøscootersafari. Vår bedrift tilbyr lokale og kulturbaserte aktiviteter i nærmiljøet med klar miljøprofil. Dersom det blir konkurranse mellom opplevelsestilbudene i Honningsvåg, vil kanskje turistene velge oss, fordi vi tilbyr både spennende, rimelige og lett tilgjengelige aktiviteter som ikke krever sportslige anstrengelser. Våre aktiviteter er tilpasset en voksen kundegruppe, fordi våre kunder i hovedsak består av den aldersgruppen.
|
SOFT-analyse
| |
Styrker
Turistene får kunnskap om vår kultur, vår kommune og historie. De får se hvordan vi har det her i Finnmark. Turistene har ikke det klima vi har, og deres landskap er helt forskjellig fra vårt, dermed får de oppleve vårt landskap på en mer kunnskapsrik, en mer morsom og en mer sosial måte sammen med lokalbefolkningen. Våre miljøbaserte aktiviteter er med på å bidra til et fremtidsrettet og bærekraftig reiseliv. Vi markedsfører Honningsvåg som en attraktiv lokalitet og som kommer det øvrige næringslivet til gode.
|
Svakheter
At turistene ikke har fått den informasjonen de trenger og at de ikke stiller opp. I dårlig vær vil vi kanskje måtte utsette turene eller velge en annet alternativ aktivitet. Vi har også andre konkurrenter, selv som de ikke tilbyr det samme som oss.
Vi er skoleelever og kan ikke delta 100 %. Vi får ikke se den langsiktige utviklingen av denne bedriften, da vi er avgangselever dette skoleåret. Dessuten har vi ennå liten erfaring innen reiseliv og turisme.
|
Muligheter
Produktet vårt har en særegen profil, fordi det er et lokalbasert tilbud. Vi ser store muligheter til å selge produktet/ tjenesten videre til andre som kan videreutvikle produktet. Dette kan bli realisert på grunn av den gode tilbakemeldingen vi har fått fra de som deltok i spørreundersøkelsen.
|
Trusler
Det kan komme andre aktører på markedet som bruker vårt grunnkonsept.
|
5. MARKEDSFØRINGSTILTAK - MARKEDSPLAN
| |||
Markedsaktivitet
|
Mål med aktiviteten
|
Tidsperiode
|
Kostnad (kr)
|
Forskningsdagene
|
Lære, vise frem og få tilbakemeldinger
|
September
|
500,-
|
Oppsøke pressen, aviser og radio
|
Bli kjent i markedet
|
Desember-juni
|
1.000,-
|
Oppsøkende virksomhet
Telefon direkte salg
|
Salg, bli kjent markedsføring,
Egen nettside
|
desember-juni
|
3.000,-
|
Samarbeid gjennom Nordkapp Reiseliv og andre partnere i nettverket
|
Markedsføring
|
September-
juni
|
0,-
|
Brosjyrer
|
Bli kjent, salg
|
Desember-juni
|
3.000,-
|
Deltakelse messe
|
Bli kjent, salg, markedsføring
|
Februar
|
5.000,-
|
Sum markedsføringskostnader
|
12. 500,-
| ||
6. ØKONOMI
| |||||||||||||
Produktkalkyle
| |||||||||||||
Varekostnader
|
252
|
2000
|
Varesalg
| ||||||||||
Indirekte kostnader
|
514
| ||||||||||||
Fortjeneste
|
1232
| ||||||||||||
2 000
|
2 000
| ||||||||||||
Salgsbudsjett per aktivitet (10pers)
| |||||||||||||
Prod./tjeneste
|
aug
|
sep
|
okt
|
nov
|
des
|
jan
|
feb
|
mars
|
april
|
mai
|
juni
|
juli
|
Sum
|
Aktivitet 1
|
0
|
0
|
0
|
0
|
2
|
2
|
2
|
5
|
4
|
7
|
7
|
0
|
29
|
Aktivitet 2
|
0
|
0
|
0
|
0
|
2
|
1
|
1
|
3
|
2
|
4
|
4
|
0
|
17
|
Aktivitet 3
|
0
|
0
|
0
|
0
|
1
|
1
|
0
|
3
|
4
|
4
|
6
|
0
|
19
|
Aktivitet 4
|
0
|
0
|
0
|
0
|
1
|
2
|
2
|
1
|
2
|
3
|
4
|
0
|
15
|
Aktivitet 5
|
0
|
0
|
0
|
0
|
0
|
1
|
0
|
1
|
2
|
2
|
2
|
0
|
8
|
Aktivitet 6
|
0
|
0
|
0
|
0
|
0
|
1
|
1
|
1
|
2
|
2
|
1
|
0
|
8
|
Aktivitet 7
|
0
|
0
|
0
|
0
|
0
|
0
|
0
|
2
|
3
|
3
|
3
|
0
|
11
|
Antall Aktiviteter
|
0
|
0
|
0
|
0
|
6
|
8
|
6
|
16
|
19
|
25
|
27
|
0
|
107
|
Driftsbudsjett Get to Know Honningsvåg ub 2007/2008
| |
Salgsinntekter aktiviteter
|
210.000,-
|
Sponsorer
|
10.000,-
|
Offentlige tilskudd
|
10.000,-
|
SUM INNTEKTER
|
230.000,-
|
Variable kostnader:
| |
Vareinnkjøp
|
20.000,-
|
Innkjøp av turutstyr
|
7.000,-
|
Innkjøp av tjenester/ lokale aktører
|
30.000,-
|
Reiselivsmesse
|
7.000,-
|
Uforutsette utgifter
|
5.000,-
|
Aktivitetsprogram
|
20.000,-
|
SUM VARIABLE KOSTNADER
|
89.000,-
|
DEKNINGSBIDRAG (DB)
|
141.000,-
|
Faste kostnader:
| |
Faste lønnskostnader inkl. sosiale kostnader
|
0,-
|
Husleie, strøm, forsikring
|
1.000,-
|
Telefon/porto transport utstillingen
|
3.000,-
|
Markedsføring og brosjyrer
|
12.500,-
|
Regnskapsføring, revisjon
|
0,-
|
Andre faste kostnader
|
0,-
|
SUM FASTE KOSTNADER
|
18.500,-
|
DRIFTSRESULTAT
|
122.500,-
|
Finanskostnader/finansinntekter
|
0,-
|
RESULTAT
|
122.500,-
|
7. KAPITALBEHOV OG FINANSIERING
| ||||
Kapitalbehov til
|
Kroner
|
Finansiering
|
Kroner
| |
Profilering og markedsføring
|
5.000,-
|
UB-andeler og aksjer
|
5.000,-
| |
Brosjyrer
|
5.000,-
|
Sponsorer
|
15.000,-
| |
Aktivitetsutstyr
|
10.000,-
|
Offentlige tilskudd
|
15.000,-
| |
Aktivitetsprogram
|
10.000,-
| |||
Uforutsette kostnader
|
5.000,-
| |||
Sum
|
35.000,-
|
35.000,-
| ||
Disponering av resultat
|
Dersom bedriften går med 122.500,- i budsjettert overskudd vil vi tilbakebetale andelskapital til eiere. En del vil gå til å videreføre bedriften, noe lønn vil utbetales i henhold til bedriftens vedtekter.
| |||
8. FREMDRIFTSPLAN
|
Sep
okt
|
nov
|
des
|
jan
|
feb
|
mar
|
apr
|
mai
|
jun
|
Idéutvikling/ forreretningsidé
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
Produktutvikling/ utvikle nye produkter innenfor vårt konsept
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
| |
Møtevirksomhet, markedsføring, salg, samarbeid med våre mentorer
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
| |
Lage aktivitetsprogram
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
| ||||
Ta kontakt med bedrifter /gjøre avtaler
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
| |||
Forberede messe
|
x
|
x
|
x
|
x
| |||||
Ta kontakt med lokale aktører
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
| ||
Iverksette aktivitetene
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
Erfaringsutveksling med nettverket
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
x
|
Avvikling
|
x
|
FORRETNINGSPLAN
|
Bedrift: Get to Know Honningsvåg ub
Ansvarlig: Ann-Elise Indal og Marianne Bergerud
|
År: 2007/2008
Dato: 17.01.08
| ||||
Forretningsidé
|
Hovedmål – kortsiktig lønnsomhet
| |||||
Vi ønsker å gi hurtigruteturistene som ikke benytter seg av Nordkapputflukten verdifulle opplevelser i Honningsvåg. Vi tilbyr spennende aktiviteter i vårt nærmiljø, som gir en smakebit av vår kultur og levesett. Vi legger vekt på personlig service og gjør alt for at turistene skal trives. Våre miljøbaserte aktiviteter er med på å bidra til et fremtidsrettet og bærekraftig reiseliv.
|
Vi ønsker å gi turistene som kommer til Honningsvåg verdifulle og spennende opplevelser. Vi vil også opprette et godt nettverk med ulike reiselivsaktører for å videreutvikle vårt produkt og bli kjent i markedet som et unikt tilbud. Vi håper å kunne selge i henhold til budsjett.
| |||||
Produkter
|
Markeder
|
Kjøpekriterier
|
Regional og nasjonal utvikling
|
Kompetanse
| ||
Vi tilbyr spennende aktiviteter i vårt nærmiljø som gir en smakebit av vår kultur og levesett. Aktivitetene inneholder alt fra byvandring til hjemmebesøk. Slik får vi videreført vår historie, tradisjon og kultur gjennom alle årstider. Vi har en klar miljøprofil på vårt produkt som ikke krever noen form for transportmidler.
|
Per i dag er hurtigrute-turistene som er vår hovedgruppe, men vi tilbyr også disse tjenestene til cruiseturister og bussturister.
|
Vi har fått bare gode tilbakemeldinger på spørreundersøkelsen fra turister.
Tilbakemeldingene fra forskningsdagene i september 2007 var også veldig positive. Vi ble oppmuntret til å videreutvikle denne ideen.
|
Ifølge Nordkappundersøkelsen i 2007 utført av Høgskolen i Finnmark viser det seg at de naturbaserte opplevelsene skårer høyere enn de kommersielle, noe som vi også fikk bekreftet i vår spørreundersøkelse.
Både kommunen, fylkeskommunen og på nasjonalt nivå satses det på verdifulle opplevelser innen reiseliv. Regjeringens hovedmål er også å skape levedyktige distrikter gjennom helårs arbeidsplasser og et bærekraftig reiseliv som tar vare på miljøet. Vi kan bidra til økt optimisme og stolthet over fylket
|
Vi behersker alle både engelsk og tysk.
Vi er bevisst på at kulturfor-ståelse og kommunikasjon er en viktig kompetanse for å lykkes i denne bransjen.
Vi er oppvokst i landsdelen og kjenner vår egen kultur.
| ||
Hovedutfordringer
|
Vedlegg
|
Mål – langsiktig- lønnsomhet på sikt
| ||||
Hovedutfordringen er å komme inn på markedet og bli en del av markedet som et fast segment. I og med at vi er avgangselever har vi begrenset med tid til å jobbe veldig aktivt med produktutviklingen.
|
Spørreundersøkelse: norsk, tysk og engelsk, og resultater.
|
Vårt langsiktige mål er å utvikle produktet til å omfatte et fast og populært segment i hele Finnmark.
På lang sikt håper vi å ha tilegnet oss så mye kunnskap om bedriftsetablering og reiselivsnæring, at vi selv etter endt utdanning kan bygge videre på ideen Get to Know Finnmark, og etablere en kjede med bedrifter/avdelinger over hele fylket med samme profil. Felles markedsføring, innkjøp og samarbeid vil føre til økt lønnsomhet for bedriften og sysselsetting i Finnmark.
| ||||
VEDLEGG
· Markedsundersøkelse
Spørreskjema
-Norsk
-Tysk
-Engelsk
· Resultatene av spørreundersøkelsen