1AAA sin egen kanal 2017-18

2018
1AAA (LOSA og hovedskolen ) lager en videoreportasje fra Nordvågen-fjæra for å avdekke miljøkriminalitet

-----------------------------



Tverrfaglig forskningsprosjekt i samfunnsfag og geografi

1AAA, våren 2017

Evaluering og refleksjon

Sorter det søppelet du sjøl lage,

sånn at det ikke ende opp i din egen mage

Informasjonsvideo om kildesortering ved Nordkapp vgs

KAHOOT- KILDESORTERING

Maria og Karianne informerer politikere i kommunen

Ida og Eilen mener vi må bli bedre på kildesortering

1.    «Skaff deg innflytelse»

De siste ukene har vi jobbet med kapittelet ‘’ Skaff deg innflytelse’’ i samfunnsfag og nettopp det har vi i 1AAA gjort et forsøk på å skaffe. I februar i år oppsto det interesse for en nyhetssak om en hval i havet med masse plastikkposer/søppel i magen. Vi diskuterte dette høyt i klassen, og endte opp med et viktig spørsmål. Hvorfor sorterer ikke Nordkapp videregående skole sitt søppel? Vi bestemte oss for at det ville vi undersøke nærmere.

-Hele klassen bidro enormt og alle i et felleskap gjorde en god innsats, det måtte til hvis vi skulle skaffe oss innflytelse.

Vi gikk opp i kantina og spurte de som jobber på kjøkkenet om hva de mener om temaet kildesortering. Der fikk vi et klart svar; de ville kildesortere. Etter hvert undersøkte vi litt rundt og fant ut av Honningsvåg skole sorter søppel, men ikke videregående? Klassen ble mer interessert, og fikk et større ønske om å sortere søppel. Vi diskuterte hvordan vi skulle gå fram, og vi ble enige om at vi trengte et bilde, et slagord og en video, faktaopplysninger og en spørreundersøkelse. Vi ville skape oss innflytelse og påvirke skolen til å begynne med kildesortering.

-Denne perioden har vært lærerik med tanke på hvordan kildesortering har en innvirkning, og hvordan forsøpling og plastikk påvirker planeten vår. Det har motivert meg og fått meg til å innse hensikten med kildesortering og hvor viktig det er. Vi hjelper framtidige generasjoner ved å kildesortere nå, og det er virkelig små tak som skal til for at våre barn, og deres barn, skal få en bedre framtid. Jeg er overrasket over hvor mye søppel og plastikk som faktisk flyter rundt i havet over hele verden. Og jeg er overrasket over de store skadene som plastikk faktisk kan gjøre, og hvor mye dyr og miljøet blir påvirket av det.

2.    Fordeling av ansvar- innsamling av fakta

Vi delte klassen inn i grupper som hadde forskjellige ansvar. I den prosessen var det flere som meldte seg frivillig til å være på gruppen som stod for å samle inn fakta om konsekvensene ved å ikke kildesortere. Der lagde vi flere punkter med globale konsekvenser og konsekvenser som går på hvert enkelt menneske.

-Til dette måtte vi lese mye på nett og studere hva som skjer med både næringskjeden i havet og på land, og vi ble alle ganske sjokkerte over hvor store konsekvensene kan bli dersom man lar forsøplingen fortsette.

-Jeg lært at hver eneste søppelbit jeg kaster kan påvirke jorda på godt og vondt. Dersom jeg kildesorterer kan for eksempel plastposer brukes om igjen, slik at man slipper å bruke mer olje på å lage plast. Men dersom jeg ikke kildesorterer kan søppelet havne på store dynger, der noe sklir ut i havet mens noe blir tatt av vinden.

-Dersom søppelet havner i havet får dette store konsekvenser. Småfisk spiser plastikken, som fører til at større organismer som spiser masse småfisk får i seg masse søppel. Dette kan føre til at en art forsvinner, ettersom de dør av søppelforgiftning i magen. Flere dyr på land og i vann er funnet med søppel i magen, noe som har ført til at de har dødd tidligere enn de skulle eller rett og slett har blitt kvalt.

3.    Fordeling av ansvar- innhente informasjon og skaffe seg innflytelse

Vi hadde andre grupper som ringte til avfallsselskaper, miljøorganisasjoner og fylkesmannen, skrev brev til elevrådet og ledelsen, andre lagde en film og noen lagde en spørreundersøkelse som vi har gjennomført i klassene. I geografitimene tok vi alle initiativ til å lage en kahoot som har blitt presentert i klassene på skolen. Den besto av spørsmål som skulle gi oss informasjon om hva forskjellige klasser vet om kildesortering og hvor mange som ønsker at skolen skal kildesortere. Hensikten med kahooten var å se hvor mye elevene kunne om kildesortering, og i tillegg la faktaene være en tankevekker.

-I dette prosjektet har jeg lært utrolig mye om hvilke utfordringer vi står ovenfor når det gjelder forsøpling og masseproduksjon (sløsing av ressurser), spesielt med de massive plastutfordringene i havet. Jeg har lært at hvis vi ikke gjør noe nå med plasten i havet, og ikke senker forbruket med plast, er framtiden i stor fare.

 Vi lagde en kortfilm om kildesortering, som spilles av på skjermen i yttergangen på skolen. Vi filmet noen i klassen og prøvde å demonstrere hvordan søppelsortering foregår på denne skolen per dags dato. Senere i filmen forklarte vi at dette er feil måte å kaste søppel på, og konsekvensene med det. Både lærere og elever er fornøyd med filmen, og det er vi også.

-Jeg tror at vi har påvirket i størst grad ved å gå rundt i klassene å snakke, men at videoen i gangen også har skapt oppmerksomhet. Med dette prosjektet har målet vært å skape engasjement rundt det å «redde verden». Vi har hatt et prosjekt der vi har engasjert hverandre og vi har lært av hverandre. Det var morsomt å se hvordan vi engasjerte hverandre, og hvordan vi skulle prøve å få engasjert de andre, slik som videoen, bildet og slagordet. Kahooten og PowerPointen var også et hjelpemiddel til å få fram engasjementet.

Vi ble litt overasket over hvordan rektor så på saken i starten da vi snakket med henne. Hun virket interessert, men hun hadde ikke tenkt på dette tidligere. Hun tror det vil ha store kostnader å starte med kildesortering på skolen, men har ikke sjekket det ut.

-Jeg har også lært mye om hvordan kildesortering fungerer, at det finnes forskjellige aktører og at kommunen sine etater bruker en annen aktør enn husholdninger i denne kommunen.

4.    Informasjon til klassene, lærerne og ledelsen ved skolen

Vi fant også ut at å ha foredrag foran alle klassene ville være en god ide. Andre i klassen lagde en PowerPoint, og vi ble delt i grupper og sendt ut til klassene for å informere. På forhånd hadde vi avtalt med lærerne, slik at de visst at vi kom. Tre av oss dro til en av klassene på maritime fag. Her hadde vi foredraget samt en kahoot og en spørreundersøkelse. I klasserommet funket ikke prosjektoren, men vi gjorde så godt vi kunne, og samlet hele klassen i en halvsirkel. Klassen så ikke ut til å bry seg så mye, men da det kom til spørreundersøkelsen kom det fram at halvparten brydde seg om søppelsortering, mens resterende var villig til å sortere på skolen også. Det overrasket oss egentlig at halve (!) klassen ikke ville sortere, spesielt fordi under foredraget var vi konkrete på at søppel påvirker deres framtidige arbeidsplass.

-Jeg vil si at jeg har klart å skaffe meg innflytelse og innflytelse på andre ved hjelp av dette prosjektet. Vi har gått ganske mye i detalj å lært mye om kildesortering og dens konsekvenser. Vi har vært rundt i de forskjellige klassene på Nordkapp vgs og hatt foredrag om akkurat dette og vi har fått masse positive tilbakemeldinger angående at elevene på Nordkapp vgs vil være med på å kildesortere både hjemme og på skolen.

Det var ikke bare klassene som vi informerte. Vi bestemte oss også for å gå i lag og informere ledelsen om de store utfordringene vi står ovenfor spesielt med tanke på plasten i havet, og hvorfor vi trenger kildesortering på skolen.

-Jeg syns at vi har klart å skaffe oss innflytelse og klart og fått andre til å se hvor viktig det er med kildesortering. Vi har klart å skaffe oss innflytelse med å gå til ledelsen og presentere vår sak. Det som jeg var litt imot i begynnelsen var jo å gå fra klasse til klasse for å holde et foredrag. Men i bunn og grunn syns jeg faktisk det var det beste vi gjorde. Foredragene var en de mest lærerike prosessene vi gikk gjennom og beste metoden for å skaffe oss innflytelse på.

Responsen fra ledelsen var svært bra og de stilte seg positive til prosjektet. De ønsket svært gjerne og få kildesortering på skolen så snart som mulig, og hadde allerede undersøkt ulike muligheter til kildesorteringen. De var takknemlige for at klassen hadde tatt initiativ til kildesortering på skolen, så det vil bli lettere for alle når kildesorteringen eventuelt kommer. Senere ble det bestemt at vi skulle holde samme foredraget for alle lærerne på skolen i et fellesmøte, noe som gikk veldig bra. Vi har også vært i formannskapet og informert om betydningen av kildesortering i hele kommunen.

-Jeg tror absolutt at jeg har klart å skaffe meg innflytelse. Det å se hvor mange overraskede uttrykk som kom frem når vi informerte om dette problemet, viste bare enda en gang hvor viktig det er å informere og gjøre folk oppmerksomme på et utrolig viktig, seriøst og også farlig problem. Tilbakemeldingene etterpå har også vært med på å forsteke det inntrykket jeg fikk da og det har også forhåpentligvis hatt noe med den utviklingen som har skjedd.

-Dette prosjektet og fremleggene har hjulpet meg å utvikle meg som person. Det å holde fremlegg for så mange innflytelsesrike mennesker har gjort at jeg har fått mer tro på meg selv og hva jeg kan oppnå. I dag føler jeg at i fremtidige fremlegg og prosjekter at jeg kan bidra mer enn jeg har gjort til nå.

-Det er viktig å vise engasjement ved en fremføring. Da er man troverdig og man får fram budskapet man vil formidle.

5. Dette har vi lært og erfart gjennom prosjektet

-Under dette prosjektet har jeg lært mye om kildesortering, konsekvensene av å ikke gjøre det, og fordelene med det. Jeg har også lært mye av andre medelever på grunn av diskusjonene vi har hatt høyt i klassen. Jeg har vært overrasket over engasjementet i klassen, noe vi vanligvis ikke setter så mye i fokus. Noe som også har overrasket meg er alle de positive tilbakemeldingene vi har fått.

-Jeg har klart å skaffe meg innflytelse ved å sette meg inn i temaet og informert andre om det jeg vet. Jeg har påvirket andre ved å informere om hvorfor kildesortering er viktig og hvorfor skolen bør kildesortere. Jeg har klart å påvirke andre ved å fortelle om klassens mening og formål, og forhåpentligvis påvirket elevene til å tenke over det vi har informert om.

-Dette prosjektet var et positivt og engasjerende prosjekt som jeg tror flere satt pris på. Klassen virker engasjert og reflektert. Prosjektet fikk meg til å innse hvor viktig det er å kildesortere og å ikke forsøple, og dette tror jeg flere også er enig i. I tillegg, som nevnt ovenfor virker de andre klassene engasjerte, noe som får oss i 1-AAA til å føle at prosjektet lykkes, og at vi har klart å nådd fram til andre. Prosjektet har forhåpentligvis satt i gang prosessen om å starte å kildesortere, noe som var hele prosjektets hensikt. Kildesortering er viktig, og er noe man bør ta på alvor.

-I starten av dette prosjektet hadde ikke jeg så veldig store forventninger til alt dette, og tok kanskje litt avstand, noe som jeg i etter tid synes var veldig dumt av meg. Men som tiden gikk så innså jeg at dette var et veldig bra prosjekt som faktisk kunne gjøre en forskjell. I alle fall så har jeg blitt mye mer miljøbevisst og gjennom dette prosjektet har jeg lært en hel del om forsøpling og ikke minst om hvilke konsekvenser forsøpling har. Det å påvirke andre slik at de også blir miljøbevisst er noe som jeg synes er veldig bra. Hvis vi klarer å få innført kildesortering ved Nordkapp videregående skole, så er jo det strålende.

-Jeg selv har fått øyene opp og ser virkelig hva som skjer med verden om vi ikke skjerper oss.

-Jeg personlig synes dette prosjektet har vært veldig lærerikt og tankevekkende for både meg selv og flere. Vi har lært mye om konsekvensene ved å ikke kildesortere, og hva vi som mennesker kan gjøre for å minimere forsøplingen. Men vi har også ikke minst lært oss hvordan å skaffe innflytelse, hvordan komme fram og skape endring i et samfunn. Derfor føler jeg at uavhengig om prosjektet lykkes eller ikke, har vi alle i hvert fall kommet ut av dette prosjektet med en viktig erfaring som vi blir å dra nytte av gjennom livet.

-Dette prosjektet har vært et artig prosjekt å jobbe med, fordi vi fikk velge hva vi ville gjøre og vi har vært med på å bestemme det hele.

-Fra mitt synspunkt var dette prosjektet vellykket og veldig mange virket positive til det. Men jeg er litt redd for at det ikke skjer noe mer videre nå, at vi har fått ut budskapet men at ingen gjør noe med d. selv om mange har skreve på spørreundersøkelsen at de vil være med på kildesortering både hjemme og på skolen er jeg redd for at det bare er tomme ord. Men jeg håper jo selvfølgelig at dette ikke bare er tomme ord! Jeg håper at blant annet ledelsen på skolen har tatt til seg akkurat dette, og vil følge det opp å gjøre noe med at skolen ikke kildesorterer. Dette krever innsats fra hver og en for at dette skal gå gjennom.

-Jeg har lært litt om andres holdninger og tanker rundt sortering av søppel. De fleste er veldig positive, og som vanlig vil det alltid være noen som ikke gidder å bry seg. Men jeg tenker, så lenge man har klart å engasjere noen så er jobben gjort. Når vi har engasjert noen, engasjerer de videre. Jeg har lært om forskjellige metoder å engasjere på, for eksempel lærte jeg det når jeg så på videoen som ble laget, eller det bildet som ble laget. Det er to veldig brukte virkemidler i en kampanje, men den måten våre midler ble laget på er en helt annen metode en jeg har sett før. Og det lærte jeg av. Jeg synes det var et fin prosjekt, og det var morsomt å få være en del av det.

-Det jeg har lært mens vi har holdt på med dette prosjektet er hvor viktig det egentlig er å kildesortere, og hvilke konsekvenser dette kan få hvis vi ikke gjør det. Jeg har lært hva mikroplast er og hvilke konsekvenser det kan ha for dyreartene i havet og oss mennesker. Jeg var overrasket over hvor mye det egentlig påvirker dyreartene i havet, men også oss mennesker. Jeg var heller ikke klar over at det finnes så mye søppel ut i havene. Noe jeg er overrasket over er at kommunen eller skolen faktisk ikke kildesorterer. Det var noen jeg egentlig trudde de gjorde. Jeg er også glad for at klassen har vært så engasjert og jobbet for at vi skal prøve å gjøre en endring. 

-Dette prosjektet var etter min menig veldig positivt både for klassen vår og resten av skolen. Det fikk mange elever og lærere til å få lyst på en forandring i miljøet, og til å ville få en kildesorteringsordning på skolen. Det å få kildesortering på Nordkapp videregående skole skaper kanskje ikke en enormt stor forandring for resten av jorda, men det er uansett en bra start og et bra utgangspunkt. Nå kan vi kanskje begynne å strekke oss enda lenger ved å prøve å påvirke resten av Honningsvåg til å bry seg om å kildesortere, og gjøre de bevisst på forskjellene dette gjør.

Resultater av spørreundersøkelsen ved Nordkapp videregående skole

Urfolk i verden. OD-arbeid

Elevene forsker på jenter- og gutters utdanningsvalg

Hva kan være årsaken til at så få jenter velger elektro og maritime fag

Elevene gir hverandre respons på debattinnleggene

Diagrammet viser hvilke utdanningsprogram elevene har valgt ved Nordkapp videregående skole

skoleåret 2016-2017

Debattinnlegg

For få jenter i mannsdominerte utdanningsprogrammer

På videregående så må elevene velge hvilken utdanningsprogrammer de vil gå. Men dette valget er sterkt preget av samfunnets syn på de kjønnsdelte yrkene. Om lag 90 % av gutter utgjør elevmassene i utdanningsprogrammene elektro, maritime og naturbruk ifølge forskningen gjort på statistisk sentral byrå. I dette innlegget skal jeg ta for meg hvorfor få jenter velger disse linjene.
Denne kjønnsrollefordelingen starter fra da alle er små. Med engang babyer er født blir de kledd i kanskje blått siden babyen er en gutt og siden blå blir jo sett på som en guttefarger. Men hvem var det som bestemte at kjønnene må ha sine egne farger, er det da galt at en liten jente går i kledd blått? Likestillingsloven kom til Norge ikke så lenge siden. Kanskje er det derfor vi fortsatt har litt av den samme tankegangen som før.
Fra naturens side er jenter og gutter bygd forskjellig. Fysisk er gutter sterkere enn jenter og derfor har de fått beskytterollen ovenfor familien. Samtidig er det forsket at jenter tåler mer fysisk smerte enn gutter, eksempel på dette er svangerskap ifølge professor ved UiO. Derfor forbinder vi jenter med omsorg og pleie. Når jenter for eksempel velger elektro fag blir de sett på som mer maskuline. Og dette går imot bildet av at jenter skal være feminin og forsiktig. Grunnen til at så få jenter velger mannsdominerte utdanningsprogrammer er at de også blir spesielt usynlige og får ikke respekten videre i yrket. Selv om jenter gjør akkurat lik arbeid som gutter og får samme resultater blir de fortsatt overskygget av gutter i samme klasse. De blir ofte undervurdert og får mindre utfordringer i arbeidslivet på grunn av at de er jenter.   

Når det kommer til likestilling i arbeidslivet er Norge en av de mest likestilte landene. Samtidig har vi fortsatt en lang vei å gå, I 2015 tjente mannlige elektrikere 46.200 kr i månedslønn mens kvinnelige elektrikere tjente 39.800 kr månedslønn. Det er en forskjell på 6400 kr, dette vil si at kvinner tjente 14 % mindre enn menn i måneden. (Statistiske sentral byrå)

Jeg tror at grunnen til at så få jenter velger de mannsdominerte utdanningsprogrammene er fordi de fleste er redd for å gå imot strømmen. Man vil jo ikke gjøre noe som gjør at folk ser rart på deg. Man vil heller tvinge seg selv til å gå noe man ikke har lyst til enn å blitt sett rart på av de rundt deg. Jeg mener at hvis vi ikke gjør en forskjell nå, vil det alltid være en stor forskjell i arbeidslivet mellom jenter og gutter. Vi er avhengig av at flere skal tørre å gå imot strømmen og velge noe som er uforventet. Hvis flere og flere jenter for eksempel søker seg på vil de ‘’mannlige yrkene’’ ikke lenger finnes. Jenter og gutter må ses på som lik i alle sammenhenger. Kanskje er den eneste løsningen er at flere jenter går inn i mannsdominerte yrker og samme for gutter i kvinneligedominerte yrker. Dette vil skape positive endringer videre og en dag for kanskje alle samme lønn og blir alle sett på som likestilt. Selv om Norge er likestilt i dag, kjemper vi fortsatt kampen for likestilling.

Unge jenter følger strømmen og ikke drømmen

I 1978 vedtok stortinget likestillingsloven. Den skal sikre at menn og kvinner behandles likt og har like rettigheter i arbeidslivet. Likevel er ikke kvinner og menns arbeidsliv helt likt. I Norge fungerer skolesystemet slik at når du har gått ti år på grunnskole har du rett til videre gående opplæring. Tidlig i tenårene må du velge hvilket programområde du vil studere videre. Tall fra Statistisk Sentral Byrå (SSB) viser at det er svært få jenter som velger å studere elektro, naturbruk og maritimefag.  Det kan være mange faktorer som spiller inn, men jeg mener helt klart at en av hovedårsakene er forventningene som er knyttet til det å være ung i dagens samfunn.

Mange unge jenter opplever stort forventningspress knyttet til skole og prestasjoner fra både familie og venner. Dette kan fort føre til at valget man skal ta i slutten av tiende klasse ikke bare ligger i egne hender men at kjønnsrollen også har en del å si. Det kan for eksempel være foreldre som forventer at dattera skal gå studiespesialisering og få en flott og fin doktorgrad. Eller det kan være venninner som så gjerne vil fortsette skolegangen sammen med deg på videregående også.

En annen grunn til at få jenter velger å studere programområder som naturbruk, elektro og maritimefag kan være at man ikke ser på det som en mulighet fordi de fleste venninnene kanskje interesserer seg for linjer som helse og oppvekst og studiespesialisering. Noen er kanskje redde for at det ikke er sosialt akseptert å ikke følge strømmen.

En annen viktig faktor som kan spille en stor rolle for hva man vil utdanne seg som kan henge igjen fra gammelt av. For noen tiår siden va det standard at menn drev med fysisk hardt arbeid, og at kvinner hadde jobber innenfor helse og omsorg. Dette er fortsatt tradisjonelle valg som det kan være vanskelig å stå imot.

For mange unge jenter i Norge er ikke det å søke på videre gående opplæring ikke et valg man tar 100% selv. Forventingene knyttet til den kjønnsrollen man har blitt utdelt står ofte svært sentralt når valget skal tas. Det er vanskelig å ikke følge strømmen, men og heller gjøre det man virkelig har lyst til. Det er viktig å huske på at det ikke er samfunnet som skal bestemme hva jenter skal utdanne seg som, det er et valg man skal ta selv.

Så kan man spørre seg selv, blir likestillingsloven fulgt når så mange jenter rett og slett ikke tørr å utdanne seg til ‘’mannsdominerte yrker’’?

Jente, 16

Kilde(r):http://www.ssb.no/sok?rom=histstat&sok=yrkesfag

Store kjønnsforskjeller på videregående skole i utdanningsvalg
Få jenter velger naturbruk, elektro og maritime fag. Er Norge fortsatt ikke helt likestilt?

Før hadde kvinnene i Norge få muligheter. Slik er det ikke nå lenger, nå har landet vårt en likestilling som skal sørge for at kvinner og menn har de samme rettighetene, men hvorfor er det slik at det er så få jenter som velger å gå yrkesprogrammene som elektro, naturbruk og maritime fag? I 1978 vedtok stortinget likestillingsloven. Loven går ut på at kvinner og menn skal ha like muligheter i jobb, hjem og i samfunnet. Men likevel er det flere gutter som velger yrkesfag enn jenter, for ifølge databasen til Nordkapp videregåendeskole viser det seg at kun 11% jenter går utdanningsprogrammene elektro og naturbruk til sammen i 2016. Jobbvanene kommer garantert fra gamle tradisjoner og forventninger til kjønnsroller, da det var normalt at kvinnene hadde omsorgen for barn og mennene jobbet med fysiske yrker, som fisker, snekker og elektriker. Men det er 38 år siden likestillingsloven ble vedtatt, har ikke Norge kommet lengere?

Det er nok flere faktorer som spiller inn i hvorfor det er blitt sånn. Vi er født og oppvokst i ¨verdens beste land¨ der jenter blir oppdratt til å være feminine, gjerne velge omsorgsyrker og ikke typiske mannlige yrker. Dette tror jeg er litt av årsakene. Er det da rart at Norge har blitt et land der få jenter velger yrkesfag?

Foreldrene våre kan jo velge å oppdra barna nøytralt, men på en annen side lærer barnet også av barne-tv, barnehagen og skolen. Det er også bevist at jenter kommer ut av skolen med høyere karakterer enn gutter, da forventes det kanskje at de velger høyere utdanning? Mange av rådgiverne som gir råd til ungdom, er selv akademikere og det er forståelig at de gir råd om det de selv kjenner til best. Ungdomsskolene bør også ha rådgivere med yrkesfaglig bakgrunn.

Så kjære barnehager, foreldre, barne-tv og Norge, legg fra dere denne gammeldagse vanen. For egentlig er det sikkert flere jenter som vil gå elektro, naturbruk eller maritime fag, men alle forventningene samfunnet har til jenter gjør at det blir vanskelig å velge det man virkelig vil.

-Elev, 16 år

Kilde: ­-https://snl.no/likestillingslovenKilder
            -Klasselister på Honningsvåg videregåendeskole 2016

Alarmen går på videregående skole i Honningsvåg

I år var det kun en jente som startet på elektro, det var også veldig få som søkte på naturbruk, ifølge statistikken. Hva er årsaken til at så få velger yrkesfaglige utdanningsprogram som elekro, naturbruk og maritime fag?

Jeg tror årsaken til at jenter velger bort elektro, naturbruk og maritime fag er fordi de på en måte føler et viss press på seg om å velge studiespesialisering. Slik har det vært så lenge jeg kan huske. Jeg tror også at en annen årsak til at de aller fleste jentene velger bort yrkesfagene er fordi det på en måte forventes av de.

I en tidligere samfunnsfagtime hadde vi i oppgave om å lage en presentasjon om identitet, roller og forventinger, kjønnsroller og rollekonflikter og krysspress. Det jeg fikk ut av oppgaven var at det er på en måte blitt en tradisjon, jentene har fått den kjønnsrollen i samfunnet at de skal velge bort yrkesfagene i fordel av studie. I år startet det kun en jente på elektro. Jeg tror det også at det er viktig for jentene å velge riktig, mange er usikker på hva de skal bli, og velger derfor studie der alle mulighetene er åpne.

Familie og venner kan ha stor betydning for hva man velger. Det kan for eksempel hende at mange jenter er veldig usikker på hva de skal gjøre, eller hvilken linje de skal gå og følger kanskje vennene eller det deres foreldrene/ søsken gjorde.

Hva kan gjøres for å få flere jenter til å søke på yrkesfaglige utdanningsprogram slik som elektro, naturbruk og maritime fag?

Elev 16

Kan det ha med kjønnsroller å gjøre?

Hvorfor velger få jenter elektro, naturbruk og maritime fag? Det er et spørsmål som har undret mange mennesker gjennom tidene. Det finnes mange forslag, og det har vært mange debatter rundt dette spørsmålet. I denne teksten skal jeg reflektere og komme opp med et forslag jeg tror har sammenheng med spørsmålet.

Da jeg leste spørsmålet fikk jeg med en gang en tanke om hvorfor så få jenter velger disse utdanningsprogrammene. Jeg tror at det kan ha en stor sammenheng med hvordan det var i gamledager. Da var damene som oftest på kjøkkenet og lagde mat og stelte ungene, når mennene var ute på fiskebåter og hadde annet arbeid de holdt på med. Jeg tror at denne arbeidsfordelingen fortsatt sitter igjen hos mange mennesker. Arbeidsfordelingen har hatt en kraftig forbedring i løpet av årene rettet mot likestilling, men det er fortsatt et enormt overtall av menn som jobber med slike fysisk krevende jobber. Dette enorme overtallet av menn kan skyldes kjønnsroller. Det kan være mange gutter og jenter som kan føle forventinger i forhold til hvilket utdanningsprogram de skal velge. Mange jenter kan føle et press til å velge studiespesialisering, og mange gutter kan føle et press i forhold til å velge et yrkesrettet utdanningsprogram. Forventningene til de forskjellige kjønnsrollene kan ha mye med tradisjoner å gjøre siden det var ofte slik det var i gamledager.

En annen teori kan være det at jenter kanskje ikke takler slikt krevende fysisk arbeid. I disse praktiske jobbene er det ofte veldig hardt og tungt arbeid der det kreves at man har god fysikk og stor muskelstyrke. Det kan også være at noen av yrkene ikke er egnet for kvinner som har små barn som må bli tatt hånd om. Man må også huske på at alle mennesker er forskjellige og at det dermed ikke er alle kvinner og menn som liker å holde på med slikt praktisk arbeid.

Det er veldig mange jenter som velger andre utdanningsprogram enn de yrkesrettede. Det forårsaker et klart mindretall av jenter på de yrkesrettede utdanningsprogrammene. Siden mange jenter liker å holde i lag med andre jenter og ikke ønsker å være aleine, gjør et valg på et yrkesrettet utdanningsprogram dette ønsket vanskelig ettersom at det kommer til å være få jenter.

-Elev, 16år

Hvorfor velger få jenter elektro, naturbruk eller maritime fag?

Jeg skriver dette for å få frem forskjellige årsaker til at få jenter velger å gå de typiske «guttelinjene».

Jeg mener at årsaken til at få jenter velger elektro, naturbruk eller maritime fag, er fordi det er blitt slik at det er mennene som alt gjør det fysiske arbeidet, mens jentene/kvinnene, skal være omsorgsfull og passe på andre. Med dette mener jeg at det har mye med tradisjon å gjøre. Fra gammelt av var det mennene som var ute og jobba og tjente inn penger, mens kvinnene var hjemme og vasket huset og passet barna.

For det andre tror jeg jentene og guttene har forskjellige interesser. Det er ofte slik at mange unge jenter er barnepasser for mindre unger, mens guttene kanskje er med faren og hjelper til med å skru eller snekre. Det har veldig mye med interessene å gjøre. Mange gutter har samme interesse og det samme gjelder for jenter. Det blir på en måte et slags mønster; gutter følger gutter og jenter følger jenter.

Jeg mener også at det kan være at jenter vil være litt mere trygg, at de har lyst på flere muligheter. Hvis jenter skulle gått elektro for eksempel er det ikke mange muligheter etterpå.

Til slutt vil jeg si at jeg tror det går mest på de forskjellige interessene til gutter og jenter. 

-Elev, 16 år

‘’Sånn skal det egentlig ikke være’’

Nytt skoleår er startet, og man ser et klart skille mellom hva gutter og jenter velger når de starter på videregående. Guttene dominerer i type yrkesfag som elektro, naturbruk og maritimefag. De fleste jenter søker seg inn på helse og sosial, studiespesialisering og restaurant og matfag. Men hvorfor er det sånn?

På Nordkapp videregåendeskole er det 89% gutter på elektrofag og naturbruk, og kun 11% jenter. På studiespesialisering er det 57% jenter, og på restaurant og matfag er det hele 80% jenter. Dette er en undersøkelse som er gjort på skolen, og statistikk som vi har fått fra skolens ledelse.

Helt fra barna er nyfødte får de forskjellige ting ut i fra om de er jente eller gutt. Jenter får rosa pledd, mens gutter får blå. Jenter får barbiedukker, gutter får biler og action figurer. Kanskje er det allerede da slik at foreldrene og omgivelsene har ulike forventninger, og stiller ulike krav ut i fra om barnet er en jente eller en gutt. Det er f.eks få filmer hvor jenter er elektrikere og guttene jobber i barnehage. Helt fra man er små blir man formet en viss måte. Jenter blir trent opp til å ha omsorg, og gutter til å snekre og gjøre de mer fysiske tingene. Jenter og gutter får et ideal, de får en tanke om hvordan de må være. Og dette tror jeg blir dratt med inn når de skal søke linje.

Hvis en jente søker på elektro kan de få ‘’ryktet’’ om at de går der fordi de er lei skolearbeid. Jeg har selv merket at hvis jeg sa at jeg ville gå elektro, får man kommentarer som: det er fordi du er lei skole, du vil egentlig ikke gå det, osv. når deres egentlige baktanke var fordi det var det de helst hadde lyst til å gå. Samfunnet forventer at jenter skal gå studie og få en høy utdanning, eller at de skal gå helse og sosial for å få de typiske ‘’jentejobbene’’. I 2016 er alt og alle likestilt. Kvinner og menn stiller likt. Nei, slik er det ikke. Fordi både kvinner og menn har stemmerett betyr det ikke at vi er likestilt. Det er fortsatt stor forskjell på kjønnsrollene når det kommer til arbeid. Man hører ikke om mange jenter som er elektrikere eller som arbeider ute på havet. Jeg tror det kan være fordi jentene vet at hvis de f.eks blir elektriker, vet de da at de arbeider med nesten bare menn. Dette tror jeg også hindrer flere jenter i å velge de mer mannsdominerte jobbene. Jeg tror ikke det er fordi ingen vil, men heller fordi de har fått tanken sådd tidlig i livet og at samfunnet og forventninger forteller at ‘’sånn skal det egentlig ikke være’’.  

Jente, 16 år

Yrkesfag for alle

I dag har vi kommet så langt, hvert fall her i Norge, at kvinner og menn har like rettigheter. Men det er fortsatt ting som henger igjen fra gammelt av, sånn som problemstillingen angående det minimale antallet med jenter som velger å gå yrkesfag på videregående.

Jeg tror det er så få jenter som velger yrkesfag fordi yrkesfagene vi har i dag minner om typiske «mannlige» yrker. Det er en veldig skjev kjønnsfordeling i klasserommene på yrkesfaglinjene hvert eneste år, og det er vanskelig å vite nøyaktig hva som forårsaker dette, men vi vet at det har noe å gjøre med kjønnsforskjeller og kjønnsrolleforventningene. Vi forventer på en måte at guttene skal være maskuline og ha fysisk-krevende jobber der de tjener gode penger slik at de kan forsørge familien. Og det forventes sjeldent mye av guttene, mens jentene har flere krav og forventinger å leve opp til. Det forventes ofte at jentene skal gjennom en mer omfattende utdanning enn guttene.

Vi er jo selvfølgelig ikke kommet helt i mål når det gjelder likestillingen. Det er fortsatt ting som bør jobbes med og det er noen forskjeller blant kvinner og menn, men da spesielt i yrkeslivet. Det er enklere for menn å få gode stillinger i store selskaper enn det er for kvinner, uansett om de har samme utdanning. Dette er ting som henger igjen fra gammelt av, men som tidene forandrer seg, så gjør kjønnsrollene det samme. Det kommer selvfølgelig an på hvilket land vi er i, og hvor moderne samfunnet er.

jønnsrollene nærmer seg hverandre. Menn og kvinner har mange av de samme mulighetene i arbeidslivet, men det handler om at vi må tørre å sette fordommer og normer litt til side og velge noe annet enn det folk forventer av oss. Vi burde få se flere mannlige frisører og kvinnelige mekanikere.

Elev, 16 år

Jenter kan ikke være elektrikere!

Det er en stor forskjell mellom jenter og gutter i klassene på videregående. Dette kan ha mye med kjønnsroller å gjøre, forskjellen mellom jenter og gutter. Kjønnsrollene forandrer seg over tid ettersom at samfunnet utvikler seg. Forsking viser at det er få jenter på elektro, naturbruk og maritime fag og jeg skal se nærmere på dette. Hva er årsaken til at det er få jenter på disse linjene?

Helt tilbake i gamledager har det alltid vært stor forskjell på jentene og guttene, da tenker jeg på arbeid, hjemmefronten, valg og likestilling.
For over 100 år siden var jentene sett ned på, undertrykkelsen var høy og da skulle jentene ha ‘’jentejobb’’ og guttene ha fysiske jobber. Det sies at det er likestilling men er det egentlig det. Jentene blir sett på som underlegne, beveger vi oss dit vi var for 100 år siden?

Jenter og gutter setter seg et ideal om hvordan det skal være. Guttene tenker at de må gå de linjene for å få de typiske guttejobbene, og samme med jenter. De går studiespesialisering, restaurant og matfag og helse og sosial fordi da får de jentejobbene.
Men dette går veldig naturlig og det har gutter og jenter fra de har vært små. Jentene har på en måte blitt lært opp at de skal ta de typiske jobbene med at de har fått barbie, kjøkkenutstyr og babydokke, og guttene har blitt lært opp med at de har fått biler, lego for å bygge og forskjellige leker som krever fysisk jobb. Kjønnsrollene er stadig i endring og det forandrer seg over tid ettersom samfunnet endrer seg.

Jeg tror at gutter og jenter har et ideal om hvordan det skal være, hva de skal velge og hva de ‘’må’’ bli. Dette er noe som må forandres, jenter kan også være elektriker og gutter kan også jobbe i hjemmetjenesten. 

Kilder: Samfunnsfag boken.

- Jente, 16 år

Født sånn eller blitt sånn?

Få jenter velger elektro, naturbruk eller maritime fag når de skal velge utdanningsprogram på videregående skole. Disse utdanningsprogrammene er mannsdominerte, og består av et få antall jenter. Hvorfor det er blitt sånn/ er sånn kan være mange faktorer som spiller inn. F.eks. forventninger, familieliv, miljø og tradisjon osv.  Jeg har valgt meg tre forskjellige påstander til hvorfor jeg tror det er slikt. 1 – vi er født sånn, 2 – det er blitt sånn eller 3 – en blanding mellom disse to.

Noen forskere har kommet fram til at det første gutter tiltrekkes av når du blir født er mekaniske ting, mens det første jenter tiltrekkes av er ansikt. Er dette da en bakgrunn for at jenter ikke velger disse utdanningsprogrammene, at de allerede fra fødsel tiltrekkes av ansikt på grunn av morsrollen? Etter en undersøkelse Professor Richard Lippa gjorde i 2002 om hva menn og kvinner ville jobbe med var konklusjonen hans helt klart. Menn ville jobbe med maskiner og mekaniske ting mens kvinner ville jobbe med mennesker. Er det da en sammenheng mellom denne teorien og født sånn, eller har det bare blitt sånn på grunn av samfunnet. At samfunnet forventer at jenter ikke skal velge disse utdanningsprogrammene fordi det er mannsdominerte utdanningsprogrammer, og det kommer alltid til å være det. Fordi fra gammelt av var det sånn at det var mennene som hadde disse jobbene, mens kvinnene hadde hovedansvaret for omsorgen og barna.

Man kan sammenlikne dette med homofili, er du født homo eller er du blidt sånn? I mine øyner er det en blanding. Jeg mener man er født homo, men enkelte vet kanskje ikke at de er født homo. Men så forsterkes det av samfunnet, fordi samfunnet har en veldig stor påvirkningskraft. Samfunnet rundt deg legger merke til det, og du blir ubevisst påvirket av det.

Jeg mener det samme om hvorfor så få jenter velger naturbruk, elektro eller maritime fag. Jeg tror det er en blanding mellom født sånn og blitt sånn. Tror man egentlig er født sånn at vi jenter heller velger omsorgsprogrammer istedenfor de mannsdominerte utdanningsprogrammer, fordi vi jenter fra fødselen har fått «morsinstinktet» på plass. Men samtidig blir dette forsterket av samfunnet vi lever i. Samfunnet forventer på en måte at vi skal velge omsorgsprogrammer eller studiespesialisering, fordi det er utradisjonelt at jenter velger naturbruk, elektro eller maritime fag, siden dette er mennenes utdanningsprogram, og det har vært sånn generasjon etter generasjon og kommer alltid til å være sånn.   

-Jente, 15 år

https://www.nrk.no/kultur/_eia-avkler-kjonnsforskerne-1.7019021

 https://www.nrk.no/kultur/er-det-kjonnet-som-avgjor-yrket_-1.7017856

For få jenter på yrkesfag?
I dette innlegget skal jeg ta for meg hvorfor få jenter velger å gå yrkeslinjene: elektro, naturbruk og maritime fag.

I samfunnsfagtimene har vi tatt for oss temaer som handler om identiteten vår og kjønnsroller. Hvilke forventinger som andre stiller til oss og det sosiale fellesskapet. Alt dette har noe å si med hvordan vi blir og hva vi velger.

Når vi er liten begynner allerede det sosiale fellesskapet og jakten på vår egen identitet. Vi blir venner med personer som vi omgås med i barnehagen og finner felles interesser. Dette bygger seg opp videre mot grunnskolen, hvor vi møter enda flere mennesker. Før vi vet ordet av det er klassen som vi går i delt inn i flere gjenger. Hvor hver gjeng deler flere felles interesser. Vi vil jo alltids gå i klasse med de vi er nærmest med, men når søknadsskjemaet fra videregåendeskole ankommer postkassen vår er det våre drømmer og ambisjoner som står høyst på listen. For noen som kanskje ikke vet helt hva de vil bli, er det lett å velge utdanningsprogrammet som bestevennen skal velge. Dette kan føre til feile valg som man kanskje vil angre på i fremtiden. Her kan tilfelle være at en jente var usikker på om hun ville gå elektro men ingen av venninnene skulle så hun valgte studiespesialiserende som alle de andre. Dette skaper usikkerhet, noe som jeg mener er en av grunnene til at det er få jenter på elektro, naturbruk og maritime fag.

Tradisjonelt sett har disse yrkene vært mannsyrker. Før i tiden var kvinner som valgte disse yrkene sett rart på. Elektriker, fisker og styrmann var yrker hvor kvinner ikke følte seg så velkommen inn til. Dette har med forventningene til kjønnsrollene våre. Kvinner var sett på som det «svake» kjønn og skulle derfor ikke holde på med tungt arbeid. Menn var sett på som det «sterke» kjønn, og skulle være ute i det tunge arbeidslivet. Heldigvis er det ikke sånn i dagens samfunn. Selv om vi ikke er helt likestilt er det forandringer som fryder dersom årene går, selv om likestillingsloven kom i 1978.

På landsbasis er det gutter som dominerer disse utdanningsprogrammene med 95.4% og jenter med 4.6% (2016). Dette sier oss noe om hvor få jenter velger disse utdanningsprogrammene. Men det positive er at antall prosent jenter som velger disse linjene øker litt for hvert år som går. Dette viser at flere og flere jenter tørr og søke seg inn på slike utdanningsprogram og er sikrere på sine yrkesvalg. Samfunnet vårt er på god vei til å bli likestilt.

Kilder: http://byggmesteren.as/2016/03/14/litt-flere-soker-byggfagene/

Jenter velger ikke yrkesfag

På Nordkapp videregåendeskole viser klasselistene når vi setter sammen 1.VGS, 2.VGS og 3.VGS at det er 43 jenter og 32 gutter som går studiespesialisering, mens på yrkesfagene som elektro, naturbruk og maritimefag er det kun 13 jenter totalt mens det går hele 101 gutter på disse utdanningsprogramfagområdene til sammen. Når det gjelder helsefag og restaurant og matfag går det 28 jenter og 7 gutter. Dette viser at det er nesten likestilt med gutter og jenter på studiespesialisering, mens det er mange flere gutter som går elektro, naturbruk og maritimefag.

Dagens samfunn er blitt slik at få jenter velger yrkesfag. Det er få jenter som går veien mot yrkesfag når en skal velge utdanningsprogram på videregående skole, men hvorfor er det slik når landet vi bor i er blitt så likestilt? Vi jenter trener oss opp til å bli like sterke som gutter. Vi jenter skal ikke lenger være like feminine som før. Vi skal få oss en utdanning, en jobb og en familie. Og alle arbeidsoppgavene dette tilhører skal vi dele på med mannen vår. Det skal ikke lengre være så stor forskjell på rollene og arbeidsoppgavene til kvinner og menn. Nåtidens samfunn er ikke som før. Vi er kommet så langt at både kvinner og menn skal ha lederstillinger, både kvinner og menn skal ha doktorgrader og både kvinner og menn skal være lærere, men selv om likestillingen er kommet svært langt, så er det fremdeles et fåtall av jenter som velger naturbruk, elektro og maritime fag. Hvorfor er det egentlig slik?

Vi ungdommer skal velge hvilket utdanningsløp vi vil gå allerede når vi starter i 1. klasse på videregående skole. Vi skal allerede da velge hvilken vei vi vil gå i yrkeslivet og hvilke ambisjoner om karriere vi tar sikte på for fremtiden. Når utdanningsprogramvalgene for videregåendeutdanning skal tas får alle ungdommer som ønsker skoleplass. Men når disse valgene er tatt er det få jentes som går naturbruk, elektro og maritime fag, mens studiespesialisering og restaurant og matfag er det både jenter og gutter som går. Jeg tror at grunnen til dette er at yrkesfag naturbruk, elektro og maritime fag er tradisjonelle yrker, som fremdeles er mannsdominerende. Derfor kan disse yrkene være uaktuelle for mange jenter. Disse jobbene er også ofte fysisk tunge jobber og ofte ute, noe som jeg tror mange jenter er redde for å hive seg ut i. De som går naturbruk og maritime fag vil ut i arbeidslivet få arbeidstider som mange syntes er ugunstige, spesielt jenter. En annen grunn kan være at mange jenter er usikre på hva de vil utdanne seg til og derfor ikke velger yrkesfag, men studiespesialisering fordi de ønsker å ha alle veier åpne i fremtiden.

Slik samfunnet er nå har vi fortsatt kjønnsdominerende yrker og slik tror jeg det vil fortette å være i flere år fremover. Vi ser at det er flere kvinner som tar høyere utdanning og at kjønnsforskjellene stadig blir mindre, men at noen yrker forblir «mannlige yrker», mens andre forblir «kvinnelige yrker».  Når jeg snakker om kjønnsdominerende yrker tenker jeg flertall. Ikke samtlige. Vi ser en jente om vi går innom naturbruk klassen og vi ser et par jenter i elektro klassen, men flertallet av elevene i disse klassene er gutter.

-Jente 16

Kilder: FOKUS Samfunnsfag. Av Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik. Aschehoug forlag. Side 15-26.

Hva er årsaken til at få jenter velger elektro, naturbruk og maritimefag?

Det kan være flere årsaker til at få jenter velger elektro, naturbruk og maritimefag. Og forventinger til kjønnsrollene har jo helt klart noe å si i den her situasjonen.

Elektro, naturbruk og maritimefag er noe de fleste forbinder med gutter. Og det er vanlig at det er gutter som går de utdanningsprogrammene, akkurat som de fleste forbinder studie spesialisering med jenter.

Ved Nordkapp videregåendeskole er det faktisk kun to jenter som går elektro dette året 2016-17, og det viser at elektro er sett på som et «gutteyrke». Mens på studiespesialisering er det flere jenter enn gutter. Her er det noen diagrammer som viser det

Hvorfor det er sånn, er det ikke godt å si. Men det jeg tror årsaken er at det forventes mer av jenter enn gutter nå i dag. Det forventes at jenter utdanner seg til for eksempel sykepleier for å hjelpe folk, fordi jenter er sett på som mer omsorgsfulle enn gutter. Det er også vanlig at gutter tar de «harde jobbene» fordi de er mer muskuløs.

Noe som også kan hindre en jente i å gå elektro, naturbruk og maritimefag er at det blir også sett litt rart på de jentene som velger å gå det, det har alltid vært slik at jenter går studiespesialisering eller restaurant og matfag, og tar en høyere utdanning. Folk henger seg fortsatt litt tilbake i gamledager og går ikke helt videre til å forandre denne situasjonen. Slik har det vært så utrolig lenge, men vil det fortsatt være slik?

Men som sagt det kan flere andre årsaker til det, og de jeg nevnte kan være noen av årsakene.

-Elev, 16

«Det er elektro vi snakker om, du er JENTE, okei?»

Hvert eneste år er det et nytt kull sin tur å starte på videregående skole. Det finnes et hav av ulike utdanningsprogram, noen skoler har flere alternativ og velge mellom enn andre. Men hvert år består den skjeve kjønnsfordelingen i utdanningsmønsteret. Guttene utgjør over 90 prosent av elevmassen på mekaniske fag, byggfag og elektrofag. Hva er årsaken til at få jenter velger f.eks elektro, naturbruk og maritime fag?

Årsaken kan være slik at for mange år tilbake i tid var det alltid mennene i huset som ordnet opp hvis strømmen plutselig gikk, og alltid mennene som dro ut å fisket mat til familien. Menn tok som oftest den jobben, fordi det var vanlig og forventet av dem. Sånn har det vært gjennom flere generasjoner, og det er altså blitt en slags vane. Derfor er det i dag få jenter som velger elektrofag, naturbruk eller maritime fag. Fordi det har fortsatt på denne måten opp gjennom årene. På enkelte skoler kan en jente som velger elektrofag bli sett ned på, nettopp fordi det er forventet at det er guttene som skal velge dette. Det skal selvfølgelig ikke være sånn, men siden det har vært slikt flere år tilbake i tid, blir det automatisk litt uvanlig hvis en jente velger dette.

Samtidig har det i årevis vært slikt at jenter får dukker, baby born, kjøkkenleker m.m. De er vokst opp med leker som dette, og erfaringen og kunnskapen de får, tar de med seg videre i livet. Det er det samme med gutter, bare at de får ofte biler, båter, maskiner m.m. På samme måte tar de med seg erfaring og kunnskap videre i livet.

Det finnes folk som «jobber» med å få flere jenter til å velge fag som elektro, naturbruk og maritime. Men det er ikke så lett som man kanskje tror. Det finnes kanskje flere jenter som har vurdert dette, men som har latt det være fordi de blir den eneste jenta i klassen. Det er selvfølgelig veldig dumt, hvis det handler om noen som har veldig lyst å bli noe innenfor disse utdanningsprogrammene. Folk kommer nok til å fortsette å jobbe med dette for å få det mer likestilt. Og ja – det kan hende det blir mer likestilt enn det er nå, om noen år. Men nei – jeg tror nok ikke at det går an å likestille en situasjon som dette 100 prosent. Nettopp fordi det har vært sånn som det er gjennom alle generasjoner, som vil si at det alltid har vært få jenter som velger elektro, naturfag eller maritime fag.

-Elev, 16

Kilde: http://forskning.no/likestilling-seksualitet-skole-og-utdanning/2008/02/jenter-og-gutter-velger-som

Hønemor får ikke legge egg på elektro

Jeg skal nå ta for meg hva jeg tror er årsaken til at få jenter velger elektro, naturbruk eller maritime fag

Det er vanligst at jenter sikter høyere enn guttene når det kommer til utdanning. Noe jeg mener er en viktig faktor kan være at forventningen ligger høyere hos jenter enn gutter. Hva som fører til at det er høyere forventning til jenter er ikke godt å si. Men vi vet fra forskning at jenter er mer moden i tankegangen før guttene er. Det kan utgjøre at de har fordelen med å være mer målrettet og moden under utdanningsvalget, og kanskje flere jenter enn gutter føler seg klar til å velge mer teoretiske fag.

Jeg tenker også at vi kan ha utviklet en feil holdning til disse nevnte hovedsakelige praktiske fagene, at dette er enkle linjer du kan sove deg plett gjennom. Noe som selvfølgelig ikke stemmer. Kanskje denne ideen av elektro, naturbruk og maritime fag får jentene til å tro at utdanningsprogrammene er for useriøse.

I tillegg er både elektro, naturbruk og maritime fag utdanninger som vil gi deg yrker uti feltet. Altså i naturen eller rundt omkring. Som elektriker vil du kanskje reise rundt å fikse fyrlykter, gå i fremmede hus og lignende. Naturbruk lærer du hvordan utnytte naturens goder, fisk og fangst osv. maritime fag lærer du om båter om sjøen og dens farer. Og jeg har en god tro på at det er flere gutter enn jenter i denne verden som liker seg uti feltet, uti naturen. Dette kan gå tilbake til den tiden kvinnene var hjemme og passet barn mens mannfolkene var ute og hentet mat hjem og jobbet tungt. Kanskje mennene har tatt med seg sitt elsk til hardt naturlig arbeid til vår tid.

Jeg har stor tro på at framtiden vil se veldig annerledes ut når det gjelder praktiske utdanningsprogram, jeg tror de vil mer og mer forsvinne, færre vil velge de. Grunnen kan være at gutter nå til dags blir bare mer og mer komfortabel med sin feminine side. Kjønnene er på vei til å morfes inn til ett kjønn. I tillegg tror jeg forskning vil skape maskiner som vil få disse praktiske yrkene gjort mer og mer for oss. Bedre elektrisk teknologi, bedre båter, nyere måter å fange mat på, osv.

-Jente 16

Mannsdominerte yrkesvalg

Hva tror du er hovedårsaken til at få jenter velger elektro, naturbruk eller andre maritimefag?

Jeg mener at grunnen til at jenter i liten grad velger elektro, naturbruk eller andre maritimefag i stor grad skyldes tradisjonelle kjønnsrollemønstret.

Fortsatt ser man at 90 prosent av søknadene av søknadene til de mannsdominerte yrkesfag er gutter. Det har siden 70 tallet vært fokus på og utjevne kjønnsforskjellene i utdannings valgene. Like vel har man ikke lykkes med det. Jeg tror at det er ulike interesser blant jenter og gutter som fører til valgene.

Det er vanskelig og bryte ut av mønstrene, og mange jenter kan være redde for og være alene i typiske guttefag.

Jeg tror også at jenter kan føle et større press enn gutter til og velge høyere utdanning og til å ta tradisjonelle valg.

-Elev 16

Kilder:forskining.no, lærebok

Hvorfor velger få jenter elektro, naturbruk og maritime fag?

Det har i utallige undersøkelser blitt vist at jenter ikke velger enkelte yrkesfag. Klasselistene viser flere gutter enn jenter, men hvorfor er det slikt? Det kan være flere grunner til at jenter velger den veien de velger og gutter velger sin vei.

Det kan være flere grunner til at jenter ikke velger enkelte utdanningsprogrammene. En av grunnene jeg kan tenke meg til er at jenter vil sette høyere krav for seg selv, de vil satse høyt innen utdanningen sin, gjerne utdanne seg innen noe som kan gi status. Noen utdanningsveier som kan gi litt status er blant annet lege, advokat, politi, osv. Samtidig kan også noen av valgene de forskjellige kjønnene tar også ha noe å gjøre med de forskjellige kjønnsrollene.

Jeg har i noen tilfeller opplevd at mennesker snakker mindre positivt om jentene som går på elektro. Jeg har hørt blant annet at de som går på elektro bare går der fordi det er mindre å gjøre og fordi de er skolelei. Dette er da også blitt sagt om gutter. Men dette trenger jo ikke være tilfellet i det hele tatt. Det er jo noen jenter som faktisk har lyst og utdanne seg innen disse fagene, de jentene kan også få en høy utdanning.

I hovedsak tror jeg at årsaken til at så få jenter velger elektro, naturbruk og maritime fag er at man ikke ser på det som like utdanningsverdifullt som det man kan utdanne seg innen studie. Samtidig har du flere muligheter hvis du har generell studiekompetanse en hvis du bare har elektrofag, det hende du må ta påbygg hvis du plutselig finner ut at du vil bli noe annet. Samtidig er det en del press på jenter, jenter må være flinke på skolen og få toppkarakterer. Dette kan også ha noen innspill på hvorfor man velger det man velger innen videregåendeutdannelsen sin.

I sakens kjerne trenger ikke grunnen være at jenter på en måte ser ned på disse fagene, selv om det kanskje også har noe med at man har større forventninger til jenter enn gutter. Men det kan jo faktisk også være så enkelt som at kanskje jenter vil ha flere muligheter innen utdanningsvalgene sine. En annen grunn kan også være at det sitter litt igjen fra gammelt av, det med at damer skal være de som hjelper og pleier andre og menn skal være de som bygger, fisker og fikser ting.  Alt i alt kan det være en god del forskjellige grunner til at få jenter velger å utdanne seg innen disse tre fagene.

-Elev 16

Hvorfor velger så få jenter yrkesfag?

I dette debattinnlegget skal jeg ta for meg hvorfor det er en så skeiv fordeling mellom gutter og jenter når det kommer til videregående skole linjer.I alle år har gutter vært i flertall en jenter når det kommer til yrkesfag, men hvorfor er det sånn?

Menn er generelt praktikere og fra gammelt av har menn oftest fått de fysiske oppgavene som for eksempel skaffe mat, drikke, brensel og bygge ting. Mens kvinnen er hjemme og tar seg av omsorgsoppgavene som for eksempel lage klær, lage mat og ta seg av barn.

Valg av utdanning er nedarvet gjennom generasjoner og tradisjoner. Det virker veldig tradisjonelt at gutter velger Elektro, TIP, Bygg og Naturbruk mens jenter velger Studiespesialisering, Helsefag og Sosialfag. Dette er valg som bygger på tradisjoner men også forventninger fra samfunnet. Men Vi ser en endring i dette mønstret, men vi er langt unna at kvinner og menn er likestilt i arbeidslivet.

I følge forskning.no Så er så å si 90% av elevene som går Studiespesialisering, Helsefag og Sosialfag jenter. Mens borti mot 90% av elevene som går Elektro, TIP, Bygg og Naturbruk er gutter.

For eksempel i vår klasse så er det 5 gutter av 26 elever på studiespesialisering vg1 mens på elektro vg1 er det 11 gutter og 2 jenter, så da vil jeg si at det stemmer ganske så bra i dette tilfelle.

Jeg tror det er mange grunner til at det er slik det er men, en av den største årsaken tror jeg er fordi gutter er de som scorer lavest på prøver og andre tester. Ifølge forskning.no så har jenter bedre standpunktkarakter i 90% av fagene.

Til tross for at det beviselig er flere jenter enn gutter som oppnår gode karakterer, så er det enda altfor få kvinnelige ledere. Dette er noe samfunnet må ta innover seg, og øke mulighetene for at kvinner som velger å gå for de utradisjonelle yrkene, ikke trenger å jobbe dobbelt så hardt som menn for den samme kompetansen og yrkestittelen.

Vi trenger å bryte litt ut av de «båsene» samfunnet setter kvinner og menn i, og innse at alle kan gjøre alle jobber. Denne nytenkingen gjelder for både jenter og gutter som skal ta utdanning.

-Elev, 15

Kilder: http://forskning.no/barn-og-ungdom-seksualitet-skole-og-utdanning/2008/02/jenter-har-best-karakterer-blir-gutta-oversett

http://forskning.no/likestilling-seksualitet-skole-og-utdanning/2008/02/jenter-og-gutter-velger-som

Utdanningsvalg bestemmes av andre

I dette debattinnlegget skal jeg ta for meg problemstillingen «hva tror du er årsaken til at få jenter velger elektro, naturbruk eller maritime fag?» og hva jeg mener kan være årsaken/faktorer til dette.

Det er slik at få jenter velger disse yrkesfagene ifølge undersøkelse gjort av Marianne og Eilen. Jeg tror at det er få jenter som velger disse yrkesfagene fordi det er noen slags «skjulte normer» som har gjort at det er unaturlig at jenter velger de yrkesfagene. I Honningsvåg er det unaturlig at jenter velger de tre yrkesfagene. Vi har jenter som velger det, hvis du ser på diagrammet helt i slutten av teksten.

Det har også med at gutter påvirker gutter og jenter påvirker jenter. Fra gammelt av har det vært slik at jenter har mest omsorg og har gjort husarbeid. Barn i dag vokser opp med de samme forventningene. Passer på dukker, har lekekjøkken. Det gamle systemet er enda igjen, men ikke i like stor grad.

Miljøet vi lever i er også en stor faktor. Man blir påvirket av miljøet man bor i. I de aller fleste miljøene er det vanligst at jente velger studiespesialiserende eller helse og sosial. Det finnes så klart unntak, ikke alle jenter velger det som er vanlig, men en stor del av jenter blir naturlig påvirket av hvordan miljøet og situasjonen er.

Kjønnsroller kommer også inn i bildet her. Det er jo noe vi vokser inn i. Vi får forventninger som stilles til oss basert på det miljøet man bor i. Og jeg tror at kjønnsrollene i mange samfunn har utviklet seg til at det er bare gutter som velger disse utdanningslinjene. De yrkesfagene som er vanlig for jentene er helse og sosial, kanskje fordi det er et omsorgsyrke og det er vi vant med at jenter har ansvar for, og restaurant og matfag, for vi er også vant til at jenter skal være på kjøkkenet.

Det stilles forventinger til både jenter og gutter, men jeg tror at jenter i mange tilfeller føler at de har høyere forventninger enn gutter. At det stilles forventninger om at hun skal få en høy utdanning og få en bra jobb. Det er slike forventninger til en gutt også, men jeg tror det er mer vanlig at de velger yrker innenfor elektro, fiskeri og bygg. De aller fleste jentene utdanner seg og har høyere utdanning. Likevel er de undertrykt i arbeidslivet. De tjener mindre, og menn får ofte førsterett på jobbene. Det er slik samfunnet har vært i alle år, vi har kommet nærmere likestilling men den er ikke her enda.

Yrkesfag er lettere enn studiespesialiserende når det gjelder teorien. Yrkesfag er mye mer praktisk arbeid med programfag. Det er mye å gjøre på yrkesfag, men de er lagt opp til at man skal kjenne mer på arbeidslivet. Det er også en grunn til at jenter ikke velger yrkesfag, fordi de vil ha mer utfordring. Jeg tar miljøet her i Honningsvåg som et eksempel. Her tar så og si bare gutter elektro, naturbruk og maritime fag. Viser til diagram under innlegget.

Og jeg tror det er nettopp det som gjør at jenter ikke velger de «mannlige» yrkesfagene. De yrkesfagene som er vanlig at jenter velger er restaurant og matfag og helse og sosial. Det er de yrkesfagene som er «egnet» for jenters forventninger. Omsorg og matlaging.

For eksempel så blir elektro sett på som «latskapslinja» i Honningsvåg, som det oftest er guttene som velger for da slipper de å gjøre like mye som på studiespesialiserende. Og det gjør at presset blir større på at jenter skal velge studiespesialiserende, og ikke alle klarer å «gå forbi» presset. Men vi har jenter som velger de linjene hvis du ser på diagrammet nederst i teksten. De velger det som de på en måte har fått bestemt av samfunnet rundt seg, bestemt av miljøet.

Så avslutningsvis så tror jeg at miljøet, kjønnsroller og forventninger er det som styrer unge jenter og gutter til å velge linje uten at de egentlig vet det. Derfor tror jeg at er det slik at jenter i dag som oftest ikke velger de «mannlige» yrkesfagene. Men ting utvikler seg og det kan hende at litt lenger frem i tid er det mer jevnt mellom kjønnene på alle utdanningslinjene.

Store kjønnsforskjeller i utdanningsvalg blant elever på videregående skole

- Hvorfor så få jenter på elektro, maritime fag og naturbruk?

I dagens samfunn er det slik at kjønnsfordelingen blant elever og lærlinger på elektro, naturbruk og maritime fag blir lagt godt merke til. Et kakediagram viser at 4,6 % jenter i Norge gikk på elektro i 2010, men hva er egentlig årsaken til at prosenten er så lav blant jentene?

Stortinget vedtok likestillingsloven i 1978 som skal sikre at menn og kvinner får samme muligheter innenfor samfunnsliv, hjem og arbeid. Likevel viser statistikker store kjønnsforskjeller blant elever og lærlinger på elektro, naturbruk og maritime fag. Det kan være flere ulike grunner til at det har blitt slik. Først og fremst tenker jeg at det har med interesse å gjøre. Dette er yrkesfag som ikke interesserer jenter flest, og de synes det er uinteressant.

En annen årsak til at jenter ikke velger teknisk og industriell produksjon, kan være at disse yrkene er mannsdominerte. De tenker at de ikke vil være den eneste jenta, og velger et mer tradisjonelt yrke. 

Grunnen til den lave prosenten kan også skyldes forventinger til de ulike kjønnsrollene. Det er utradisjonelt å velge disse fagene som jente. Dette kan føre til at mesteparten av vennene deres velger tradisjonelt, og de blir revet med uten å være kritisk til yrkesvalget. Dette kan medføre til svakere skoleprestasjoner og manglede interesse for sitt studievalg.

Jeg mener hovedårsaken til den lave oppslutningen blant jenter som velger elektro, maritime fag eller naturbruk skyldes lite interesse for fagene, derfor velger de aller fleste tradisjonelt. Det finnes jenter som egentlig er interessert i de tekniske og industrielle fagene, men velger det bort fordi det er mannsdominerende, eller fordi de har blitt påvirket av venner som velger det tradisjonelle.

-Jente, 16

Kilde: Fokus Samfunnsfag utgave fra 2014

2015-2016

«Det er egentlig ganske flaut å bo i en kommune

der kun halvparten stemmer».

Dette sitatet kommer fra en førstegangsvelger som var med i spørreundersøkelsen som ble gjennomførte i 1aaa ved Nordkapp videregående skole etter høstens lokalvalg. Elevene var nysgjerrige på hvorfor kun 50,5 % av den stemmeberettigete befolkningen i Nordkapp kommune stemte ved kommunevalget 2015. Dette var nest dårligst valgdeltakelse blant kommunene i hele landet, kun Hammerfest lå lavere.

Kunne den lave valgdeltakelsen skyldes at vi i Nordkapp kommune vet for lite om politikk, eller at vi er for late? Er det politikerne som gjør en for dårlig jobb med å engasjere befolkningen? Elevene gikk ut for å intervjue ulike velgergrupper i Nordkapp: Pensjonister, innvandrere, politikere, bygdelagene, førstegangsvelgere og eldre på sykestua for å finne svar. Her presenteres utdrag fra forskningsoppgavene som ble gjennomført i samfunnsfag og norsk.

«Det er klart at når folk ikke får lov til å avgi stemme på hjemplassen, blir valgdeltakelsen dårligere.» 

--representant fra bygdelag

Det var også en pensjonist som sa «De hadde ikke valglokale i Skarsvåg, og det var veldig dumt, fordi det var de som ble ekskludert på grunn av det». Jeg tror at når kommunen inndro valglokalene i bygdene, var det «den siste dråpen som fikk berget til å renne over» for bygdene. Mange av tingene som gjorde det bra å bo i utværene før, har blitt lagt ned. Før fant du butikker, post, skoler og barnehager i utværene, nå er det kun fiskebruket som står igjen noen plasser.

Jeg tror at folk som bor i utværene er lei over at alt blir «sentralisert» til Honningsvåg, og at de står igjen med et lokalsamfunn som sakte visner. Dette fører til at den lokale tilknytningen befolkningen i utværene har til kommunen, blir svekket. Folk protesterer fordi de har en følelse av at de ikke betyr noe, men på valgdagen kan de gjøre et aktivt valg om ikke å støtte opp om den kommunen de føler ikke støtter dem. Jeg har også en teori om at det er noen av de samme mekanismene som går igjen når det kommer til stortingsvalg. Kan folk nordpå være dårligere å stemme enn de sørpå, fordi de føler at de blir «oversett» av politikerne på Stortinget? (elev1aa)

«Mange innvandrere har vanskelig for å sette seg inn i valgprogrammer og slikt på grunn av språket»               

-talsperson for flyktninger

«Mange som kommer har også veldig lite skolegang. Derfor kan det være vanskelig å forstå» sier talspersonen. Innbyggerne som er født og oppvokst i Norge får skolering i hvordan det norske demokratiet er bygd opp gjennom hele ungdomsskolen og videregående. Det er ikke rart at flyktninger som er relativt nye i Norge, og i det norske språket, har vanskeligheter med å forstå. En annen årsak kan være at mange innvandrere er vant til diktatur, og stoler ikke på politikerne. (elev1aaa)

«Det er egentlig ganske flaut å bo i en kommune der kun

halvparten stemmer».

 -førstegangsvelger

Jeg er enig med det en førstegangsvelger sa. -Det er egentlig flaut å bo i en kommune der kun halvparten stemmer. Jeg personlig håper virkelig at vi skal finne en måte å få liv i politikken i kommunen på. Politikk er gøy. Hvis du blir politisk aktiv lærer du mye, blir del av et fellesskap, utfordrer deg selv i å finne ut hva du mener og står for og du kan gjøre en forskjell. For at et demokrati skal fungere er det viktig at folkets stemme kommer frem, hvis folket ikke sier hva de mener, kan samfunnet fort bli styrt i en retning som ikke er best for de fleste, det vil også bli mye lettere for en person å ta all makta hvis ikke vi passer på, og viser at vi har en plass i å bestemme over denne kommunen. (elev1aaa)

«Jeg tror vi hadde møtt flere unge gjennom nettet»

- representant fra valgkomiteen

 Pensjonistene er også enige at politikerne er dårlige til å utnytte nettet i valgkampen. -De legger det ut på nettavisene, men det er ikke der du når ut til de yngre velgerne. I flere av gruppene sies det at politikerne er for dårlige til å engasjere ungdommen som skal stemme. De står i byen og legger ut annonse i avisene, men det er ikke der du finner for eksempel førstegangsvelgerne. De er dårlige til å utnytte nettet i valgkampen. De legger det ut på nettavisene, men det er ikke der de når ut til de yngre velgerne. Det gjentas også at politikken ikke er interessant nok og at valgkampen går ut på det samme hvert år. Det er også flere som sier at vi har det for godt i kommunen vår, og ønsker derfor ikke at det skal endres. (elev1aaa)

«Politikerne må bli flinkere til å engasjere og informere både de unge førstegangsvelgerne og de eldre»

-elev 1aaa

En av årsakene til den lave valgdeltakelsen kan være at folk er late og gidder rett og slett ikke komme seg tilvalglokalet. Politikken i Honningsvåg er ikke interessant nok, og politikerne er dårlige til å utnytte nettet som en kilde i valgkampen. Konklusjonen er at politikerne må bli flinkere til å engasjere og informere både de unge førstegangsvelgerne og de eldre. Dette kan gjøres ved og for eksempel avholde møter, kun for en aldersgruppe om gangen slik at alle får høre hva politikerne mener, og at politikerne kan gjøre det litt enklere å forstå for de yngste. Politikerne må også bruke internett mye mer. De må utnytte alle kildene de har tilgjengelige. (elev1aaa)

«Om du ikke stemmer
kan du virkelig ikke klage på utfallet»
- pensjonist

Det antas at valgdeltagelsen er så lav på grunn av forskjellige faktorer. Vi har noe som heter «hjemmesittere». Det er den mest brukte betegnelsen på noen som ikke bruker stemmeretten sin i kommunevalg eller stortingsvalg. De er ikke interesserte i politikk, eller de vet ikke nok om politikk til at de klarer å bestemme seg for hva de skal stemme på. Noen går til protest ved og ikke stemme. Dette kan være et bevis på at de ikke har nok tillitt til politikerne eller det politiske systemet som vi har. (elev1aaa)

 «Jeg tror i utgangspunktet at vi har det altfor godt og at folk ikke bryr seg så mye om hvem som sitter med makta.

 -representant fra valgkomitéen

Personlig så tror jeg årsaken til den lave valgdeltakelsen i Nordkapp kommune er at folk rett og slett ikke gidder å dra på stemmelokalet for å stemme. Kanskje fordi de har det altfor godt og ikke trenger noen forandring, eller at de ikke bryr seg om hvem som sitter med makta. Jeg mener at hver stemme teller og hvis man er med på å stemme, er man med på å opprettholde demokratiet vi har i Norge i dag. Noen tiltak jeg synes kunne vært bra er å bedre muligheten for forhåndsstemming i fiskeværene rundt på øya, slik at de får muligheten til å stemme uavhengig om de har muligheten å komme seg til Honningsvåg på valgdagen eller ikke. (elev1aa)

«Det er ikke bare politikerne og lærene som må snakke med folk om å stemme, det er viktig å snakke om det med vennene sine og hjemme med familien sin».

-elev 1aaa

 Noe som også kunne ha vært nyttig var om de forskjellige partiene ble litt mer synlig. Som for eksempel ikke bare stå på stand hver lørdag, men nå mer ut til folket, de som ikke er i byen på en lørdags formiddag. Man kan også begynne å snakke tidligere om hvor viktig det er å delta på viktige ting som valg. Begynne å snakke om det før man er 18. Men det er ikke bare politikerne og lærene som må snakke med folk om å stemme, det er viktig å snakke om det med vennene sine og hjemme med familien sin. (elev1aaa)

«Folk gidder kanskje ikke å stemme,

fordi de vet at Arbeiderpartiet kommer til å vinne uansett»

 -førstegangsvelger

En pensjonist mener også at det ikke har noen hensikt å stemme, fordi Arbeiderpartiet styrer kommunen slik som de alltid har gjort. Dette kan også bli tolket som en protesthandling.  Den samme meningen kom i fra førstegangsvelgerne der en av informantene sa følgende; «Fordi kommunen har blitt styrt Arbeiderpartiet i 68 år, tror folk at hvis man stemmer for eksempel Sosialistisk Venstreparti eller Høyre, så vil det ikke gjøre noe forskjell»   (elev1aaa)

«Forhåndsstemmingen på matbutikker har fått veldig positiv tilbakemelding»

       -elev1aaa

Forhåndsstemmingen på matbutikker har fått veldig positiv tilbakemelding og gjør det enklere. I Honningsvåg virker det ikke som det er noen problemer med valgloket. De vi intervjuet var veldig klar på at valglokalene er ryddige og lett tilgjengelig. De sier også at det ikke er problemer med stemmingen fordi man får god hjelp om man trenger det. (elev1aa)

 «Det er når konflikter oppstår, eller at folk føler at de mister rettigheter at de begynner å engasjere seg»      

 -politiker

Politikerne i Nordkapp mener at det er lett å engasjere folk når man møter de på gata. Folk sier ofte hva de er fornøyd med, og hva de ikke er så fornøyd med. Vi har det sånn passe bra i denne kommunen til at folk ikke «gidder» å engasjere seg så «mye»  (elev1aa)

«De som ikke er så involvert i samfunnet, hadde vanskelig for å stemme»

-elev 1aaa

I undersøkelsen trodde de fleste at de som ikke stemte bare var lat, eller hos innvandrerne kunne det være vanskelig å involvere seg. Det kom fram forskjellige ting hos førstegangs velgerne. Ungdommen vet hvert fall altfor lite om politikk og mange stemmer på personer, ikke på hva partiene står for. Valgdeltakelsen var ikke særlig lav blant førstegangsvelgerne, men blant borteboerne var det uttrykk for at den var lav. Så de som ikke er så involvert i samfunnet hadde vanskelig for å stemme. (elev1aaa)

«Mange bryr seg heller ikke om hvem som skal styre kommunen. Det er dette som er kommunens utfordring. For å opprettholde demokratiet, må vi få folk til å innse viktigheten av å stemme»

 -elev1aaa

Det at førstegangsvelgerne synes det er flaut å bo i en kommune med så lav valgdeltakelse, kan jeg og sikkert mange andre være enig med. Halvparten av befolkningen tenker ikke på fremtiden til kommunen, eller hva som kommer til å skje med den. Det at så mange unngår å stemme, ødelegger demokratiet vi har i samfunnet. En hver stemme teller, og alle kan gjøre en forskjell. Årsaken til den lave valgdeltakelsen er i utgangspunktet latskap. Folk er for late til å dra på stemmelokalet for å stemme. Og slik som valgkomiteen sa, kan det være fordi at de rett og slett har det altfor godt i kommunen, og verken ønsker eller trenger forandring. De bryr seg heller ikke om hvem som skal styre kommunen. Det er dette som er kommunens utfordring. For å opprettholde demokratiet, må vi få folk til å innse viktigheten av å stemme. (elev1aa)

 «Det er ikke bare politikerne som har et ansvar når det kommer til å gjøre noe med den lave valgdeltakelsen»

-elev 1aaa

I følge informasjonen vi har samlet inn kan en av hovedårsakene til den lave valgdeltakelsen være mangel på informasjon og kommunikasjon. Men det er veldig vanskelig å si. Kommunikasjon er viktig. Man må kunne nå ut til alle med informasjonen man ønsker og formidle.  I noen tilfeller hender det at man er for snar med å rette skylden mot politikerne. Det er ikke bare politikerne som har et ansvar når det kommer til å gjøre noe med den lave valgdeltakelsen. Innbyggerne har et ansvar ved å stemme, engasjere seg og stille spørsmål om de lurer på noe. Demokrati er en felles gode og det bør derfor også være et fellesansvar å opprettholde. (elev1aaa)

 «Folk setter seg ikke nok inn i valgprogrammene, og skjønner ikke hvilke verdier partiene står for»

-elev 1aaa

Jeg tror en av hovedårsakene til at valgdeltagelsen i Nordkapp kommune er så lav er at folket ikke er engasjerte nok. Det er ikke nok press til å stemme. Mange vet for lite. Folk setter seg ikke nok inn i valgprogrammene, og skjønner ikke hvilke verdier partiene står for. Språket kan også være en av de største årsakene til at innvandrere ikke stemmer. De skjønner ikke hvem de skal stemme på eller hva de stemmer på, så da kommer det over på at de stemmer på enkeltpersoner. (elev1aa)

 «For å skape mer oppmerksomhet, kan politikerne bruke sosiale medier hvor de spesielt vil få kontakt med den yngre generasjon»

-elev 1aaa

Mine personlige svar på tiltak for å få opp valgdeltakelsen i Nordkapp er at politikerne i kommunen må være mer engasjerte til å spre sitt budskap og være flinkere til å få oppmerksomhet, spesielt de andre partiene enn Arbeiderpartiet. Det partiet som vinner må også være flinke å innfri sine løfter. For å skape mere oppmerksomhet kan de bruke sosiale medier hvor de spesielt vil få kontakt med den yngre generasjon. Et annet tiltak som kan bli gjort er å ha valglokale i alle bygdelagene i Nordkapp. (elev1aaa)

«Jeg konkluderer med at det burde bli gitt ut mer informasjon om hvor og hvordan man kan forhåndsstemme»

-elev 1aaa

Vi fikk vite at mange vet for lite når det kommer til valgprosedyren, forhåndsstemming og stemming i dagligvarebutikkene. Det kom fram at noen føler en viss usikkerhet overfor prosedyren med å stemme og hva man kan gjøre med en stemmeseddel og mange droppet å forhåndsstemme i dagligvarebutikkene fordi de trodde man  trengte valgkort med seg. Jeg konkluderer med at det burde bli gitt ut mer informasjon om hvor og hvordan man kan forhåndsstemme, at det burde bli valglokaler i utværene og at det burde bli gitt informasjon om hva man kan gjøre med stemmeseddelen for å minske usikkerheten til folket. Politikerne selv tenker at det burde vært en enkel video som forklarer hva man skal gjøre, fordi mange ikke er helt trygge på hva de skal gjøre med stemmeseddelen, annet enn og bare levere den inn.  (elev1aa)

 

 Tema: Lokalvalgdebatt  i Nordkapp

Samfunnsfag skal gi innsikt i det politiske systemet i Norge og i det internasjonale samfunnet. Elvene skal gjøres kjent med at politikk er preget av konflikt og samarbeid. Samfunnsfag skal øke interessen og engasjementet for deltakelse i poltikken og stimulere til aktiv demokratisk medvirkning.

Elevene leder debatten med lokale politikere fra de politiske partiene som stiller til valg i Nordkapp: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Høyre.

Elevene har valgt ut områder som de vil debattere og utfordre politikerne på.
Områdene er:
Skolepolitikk
Miljø,
 Innvandring
Ungdom, kultur og idrett.

Link til opptak fra debatten her:

• Fra debatten: Tema Miljø
• Fra debatten: Tema Flyktninger
• Fra debatten: Tema Ungdom, kultur,idrett

VALGRESULTATER 2015
Kvalitativ og kvantitativ forskningsmedtode
NORDKAPP HAR LAVEST VALGDELTAKELSE I NORGE

Kilde: Radio Nordkapp 18.09.2015

Nesseby er den kommunen i Finnmark med best frammøte ved kommunevalget.

Av 750 med stemmerett var det 523 som deltok i valget. Det gir et frammøte på 70,1 prosent.

Det er ikke noe klart mønster i kommuner med frammøte på over 60 prosent, men en tendens er at det har vært spenning knyttet til hvem som skal få flertall.
Kommuner over 60 prosent:
Nesseby 70,1
Porsanger 67,3
Kautokeino 67,2
Karasjok 66,4
Loppa 65,5
Gamvik 64,6
Vadsø 63,1
Hasvik 62,9
Båtsfjord 62,0
Verstingene når det gjelder oppmøte:
Hammerfest 50,1
Nordkapp 50,9
Måsøy 55,4
Berlevåg 55,4
 

2012-2013

Fredag 31.januar i atriet 10.15-11.45 (1AAA og 2 MAF)

Tema: En stortingsrepresentants hverdag- om påvirkning og innflytelse. 

Tusen takk til Johnny Ingebrigtsen som gav oss innblikk i stortingspolitikken og engasjerte elevene til debatt.
Intervjue med elever og stortingsrepresentant

Mål: Innblikk i arbeidet ved stortinget. Hvordan kan vi være med på å påvirke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanaler for påvirkning.

10.15-10.30      Introduksjon-filmclip

10.30-10.50     Stortingsrepresentant Johnny Ingebrigtsen har ordet

10.50-11.05      Gruppearbeid. Elevene lager spørsmål til representanten

11.10-11.20         Stortingets spørretime 

11.25-11.35         Stortings-Quiz

11.40-11.45       Avslutning

*********************************************************************************

                              Lokaldemokrati i praksis

10. klassen på besøk i klassen i forbindelse med utdanningsvalg torsdag 26.november. Tema: Lokaldemokrati.

Rådmannens utredninger og anbefalinger 
 Kutt i kulturmidler for 2014      kr 0,4 mill

Det legges til avdelingsstyret for oppvekst og kultur å vedta fordelingen av kuttene. Tiltaket videreføres ikke i 2015.

Oppgave: Hvilke kutt vil dere gjøre i kulturmidlene? Hvilke konsekvenser tror du kuttene får for lokalsamfunnet. ( vedlegg: Fordeling av kulturmidler i 2013 som var  kr.770.000). Hvilke  kanaler kan du bruke for å påvirke avgjørelser i lokaldemokratiet?

Læreplanmål 

Politikk og demokrati

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

•Gjøre  rede for hvordan man  selv kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanaler for påvirkninger og kunne gjøre rede for ulike utfordringer for demokratiet. Eksempel: Ungdomsrådet og elevrådet. 

**********************************************************************************

Kystkvinner før og i dag-

 Fra tradisjonelt "fiskarsamfunn" til kunnskapssamfunn  

  

1AA var med å markere Stemmerettsjubileet                 

Nordkapp maritime fagskole og videregående skole markerte fredag 15. november at det er 100 år siden allmenn stemmerett for kvinner ble innført i Norge. I alt 45 elever på tvers av fag og studieretninger deltok i et undervisningsopplegg sammen med lærere, administrasjon og 6 inviterte kvinner fra Nordkapp.

Arrangementet innledet med at de inviterte kvinnene fortalte sine personlige historier om deres opplevelser av likestilling i samfunnet. Deretter drøftet elevene spørsmål og påstander om vi fortsatt bare velger tradisjonelle yrker, om arbeidsfordelingen i hjemmet og om betydningen av kvinnenes politiske deltakelse i samfunnet og mange andre spørsmål.

Vi synes det var viktig å markere stemmerettsåret for å hedre og takke våre mødre og bestemødre, som har gått foran, banet vei og åpnet dører for oss. Vi fikk et historisk tilbakeblikk av Anne Haug som var en av innlederne. Hun synliggjorde kvinnenes betydningsfulle innsats i fiskarkvinnelagene i Nordkapp og langs kysten av Finnmark.

Kvinnene før oss har sørget for at kvinner i Norge har rettigheter som i dag er en selvfølge – men som faktisk er unike i internasjonal sammenheng. Det fikk vi også belyst under markeringen.  Vi stilte spørsmålet om kvinnesak er utdatert i Norge og om vi ikke har viktige kvinnesaker mer.  

Skolen takker elevene for engasjementet og den gode debatten. Vi ønsker også å takke de 6 inviterte kvinnene, Kristina Hansen, Ina Helene Olsen, Sirin Høyen, Trudy Engen, Anne Haug og  Eva Schmutterer, som bidro til at vi fikk en vellykket markering av stemmerettsjubileet.

Læreplanmål

·       Medvirke til forståelse av demokratiske verdier, likestilling og til aktiv demokratisk medvirkning. Forklare hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturer og diskutere hvorfor  kjønnssrollene endrer seg over tid. Drøfte og vurdere egne forståelser i lys av andre sine innlegg, samt forklare hvorfor  fordommer oppstår 

******************************************************************************

Kultur

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

•beskrive hovedtrekk ved kulturen til noen minoriteter i Norge og drøfte utfordringer i flerkulturelle samfunn

•forklare hvorfor  fordommer oppstår og diskutere hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides.

Mai                            

1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag og fridag i hele Norge. I utgangspunktet ble dagen tradisjonelt markert blant arbeidere med tog og paroler. Nå drar mange på hytta eller er hjemme. 8. mai er frigjøringsdag og offentlig flaggdag i Norge. Det er vanlig med kransenedleggelser ved bautaen i Honningsvåg for de som døde under 2. verdenskrig.

På Nordkapp er det midnattssol fra 13. mai.17. mai er Norges nasjonaldag og en av de viktigste dagene i Norge. Landet feirer selvstendighet og egen grunnlov som vi fikk i 1814. I år er det 200 år siden det skjedde og det vil bli feiret. Det er en lykkelig dag for Norge. 17. mai kalles «barnas dag» fordi dagen feires med barnetog. Musikkorps og skolebarn med norske flagg marsjerer sammen. Ofte er det leker for barn på skolene etter toget. Man får også gjerne spise masse av det beste: Is, pølser og brus. Rødrussen og svartrussen feirer at de er ferdige på videregående skole.

Jeg er selv innvandrer, men selv om jeg er det, følger jeg hvor spesiell denne dagen er for mange, også for meg. Dette landet har hjulpet oss og  mange andre. Men så er det noen enkelte som mener at vi innvandrere ikke kan feire 17. mai. Den norske feiringen er i dag sterkt preget av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med demokratiske rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av bunader og andre nasjonaldrakter gjør også 17. mai-feiringen til en markering av nasjonen.

Khadija 17 år

 Teksten er hentet fra kalenderen Arctic Culture Understanding (www.arctic-understanding.com)

Ny norsk nasjonalfølelse


*******************************************************************************^^
Valg 2013

Politikk og demokrati

Mål for opplæringa: Eleven skal kunne

gjøre  rede for hvordan man  selv kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanaler for påvirkninger og kunne gjøre rede for ulike utfordringer for demokratiet. 

Elevene har undersøkt hva de ulike partiene står for og hva demokratiet betyr for samfunnet.